Dette kan være tidenes beste nisjekamera

Leica Q2 Monochrom er et enestående verktøy som dem som er i målgruppen, men målgruppen er ganske smal.
Vi er så heldige å ha fått leke oss litt med Leica Q2 Monochrom, og kan rapportere om at det er et utrolig kamera for dem som liker svart/hvitt-bilder og fint lever med 28mm brennvidde. Her er vår rapport.

Først litt om kameraet. Kameraet er i praksis en Leica Q2 uten fargefilter. Det vil si at kameraet kun kan ta bilder i svart/hvitt. Tar du bilder med et vanlig kamera, og velger svart/hvitt enten i kameraet eller i et etterbehandlingsprogram, ligger det fortsatt fargeinformasjon i bildefila. Det betyr at du fritt kan «legge på filtre» for å få de nyansene du ønsker. Du kan trekke i slidere for å få mer dramatiske himler eller høyere kontrast eller hva det skulle være.

Leica Q2 Monochrom har ikke denne fargeinformasjonen. Derfor må bruke fysiske filtre på fronten av objektivet eller klare deg med det resultatet du får uten filtre.

Så hva er så hensikten med det, spør du kanskje. Det er fordi fargefilteret tar bort både detaljer og lys, så uten dette får du lavere støynivå, finere detaljer og ingen artefakter.

I bruk
Kameraet er i praksis identisk med en vanlig Q2 på utsiden. Det er ganske minimalistisk, men har det du trenger. Er du vant til Canon eller Olympus, vil du kanskje savne noen knapper. Er du vant til Leica M, synes du det er overflod. Leica Q2 Monochrom er ikke et sportskamera, og ting trenger ikke alltid gå så fort. Derfor er det heller ikke lagt opp til at du skal endre modus hele tiden, og de sjeldnere innstillingene må du bruke fingrene på skjermen for å endre, eller du kan gå inn i en meny du styrer med knapper. Alt som har med eksponeringen å gjøre kan du naturligvis stille direkte med knapper og hjul.

Designen er typisk Leica, slik vi liker det, ganske retro, men ikke fullt så drøy som på M-serien. Objektivet er et Summilux 28mm f/1.7 med blenderring og fokusring, og du kan velge autofokus eller manuellfokus på fokusringen. Fokusringen kjennes akkurat slik vi ønsker den – myk men med nok motstand til at fokuseringen blir helt presis. Designen er identisk med Q2, men det er helt svart, og uten rød ring.

Vil du ha automatisk blender, vrir du bare blenderringen til A, som ligger rett forbi største blenderåpning. Dette er en bedre løsning enn for eksempel fra Fujifilm, der du vrir ringen forbi minste blender. Det kan være lett å stille blenderen ved et uhell, og forskyver den seg litt vil du vanligvis heller ha blenderen på største åpning enn på minste.

Søkeren er elektronisk. Det er altså ikke den samme rammesøkeren som på M-serien. Men kvaliteten på søkeren er høy, og personlig foretrekker jeg en elektronisk søker framfor en analog rammesøker, men det er naturligvis individuelt. Jeg liker å se hvordan bildet blir før jeg tar det.

Autofokusen er rask, og gjør at kameraet føles bra å bruke i de aller fleste tilfeller. Vi stresstestet den ikke, men den fungerte utmerket på det vi utsatte den for. Selv om Leicas M-system hylles av mange, er det også mange brukere som ikke er komfortable med å bruke manuell fokus alltid, og da er det godt at kameraet har en god autofokus i tillegg. Du kan veksle mellom nærfotografering og vanlig fotografering. Velger du nærfotografering (makro), har du mulighet til å gå inn til 17cm fra motivet. Det er ganske så nært frontelementet på kameraet.

Ergonomisk er nok ikke kameraet noe vidunder. Det har en flat front, dekket av et skinnmaterieale, uten noe fingergrep, og utløseren ligger flatt på toppen av kameraet. Men noe av det historiske suset ligger nettopp i dette. Du kan tenke tilbake til de store mestrene som brukte Leica, og fungerte det for dem, så kan det vel alltids fungere for deg også. Hadde Leica designet det med moderne grep og skråstilt utløser for å gjøre det topp ergonomisk, hadde man mistet mye av det historiske, og kameraet hadde blitt mye mindre smykke.

Bildestabilisator er svært nyttig
Bildestabilisatoren på bildebrikken er svært nyttig på dette kameraet. Oppløsningen på 47 megapiksler, kombinert med fravær av fargefilter og antialiasingfilter (du trenger ikke antialiasingfilter når du ikke har fargefilter, for problemene antialisasingfilter løser, genereres av fargefilteret) gir en ekstrem detaljering, og uten stabilisator, ville du mistet mye fleksibilitet med tanke på lukkertider. Nå kan du fange en bevegelse ved hjelp av lang lukkertid, samtidig som de stillestående elementene i bildet blir sylskarpe.

I mørket kommer naturligvis også stabilisatoren til sin rett. Riktignok håndterer Q2 Monochrom svakt lys bedre enn de fleste andre kameraer, så du kan lett skru opp ISO-verdien et ekstra trinn eller to, men likevel – fotograferer du et stillestående motiv, er det nesten ikke grenser for hvor lite lys du kan klare deg med når du har både bildestabilisator, svært lavt støynivå og et vidvinkelobjektiv med blender f/1.7.

Et kreativt verktøy
Selv er jeg ikke Leica-bruker til daglig, men det skjer noe med deg når du får et minimalistisk kamera, bygd som en panservogn, mellom hendene. Det er et slags historisk sus over det hele. Men kanskje viktigere er det hva begrensningene i kameraet gjør for kreativiteten. Når du begrenses av 28mm brennvidde og ingen farger, havner du plutselig i en helt spesiell modus. Man kan selvfølgelig være i samme modus ved å sette tilsvarende objektiv på et systemkamera, og stille det til monokrom, men det blir likevel ikke det samme, for du har ikke farger og andre brennvidder i bakhånd. Dette er det du har, og det må du klare deg med. Det gjør at du ser verden på en annen måte når du er ute og fotograferer. Riktignok kan du velge 35, 50 og 75mm bildevinkel i kameraet. Da blir det en digital zoom i bildet og i søkeren, så du ser riktig utsnitt. Det gjør naturligvis kameraet mer anvendelig som et allround-kamera, men du vet det er en beskjæring, og derfor blir det likevel annerledes enn å ha flere brennvidder tilgjengelig.

Hvis du er mer opptatt av hvordan bildene du tar ser ut, enn hvilke bilder du har mulighet til å ta, er Leica Q2 Monochrom et riktig spennende kamera. Det er kanskje ikke førstevalget for glossy konfirmasjoner, bunader og flagg på 17. mai eller andre fargerike anledninger. Ikke er det kameraet for safari heller. Men i stedet for å tenke på hva kameraet ikke kan gjøre, er det nok bedre å tenke på hva du får ut av det på alle de områdene der det faktisk gjør en helt enestående jobb.

Du har kanskje litt spesielle interesser hvis dette blir ditt eneste kamera. De fleste vil nok av og til ønske seg farger og andre brennvidder, men som et hendig kamera til kreativt arbeid er det egentlig helt uovertruffent.

Bildekvalitet
Jeg har ikke gjort noen omfattende testing av bildekvaliteten, men gjorde noen sammenlikninger med Q2, og det er tydelig at disse kameraene er i søsken. De oppfører seg i all hovedsak likt med samme objektiv, samme oppløsning, samme autofokus osv. Men når jeg tar bilder av samme motiv med samme innstillinger og Q2 satt til svart/hvitt, og sammenlikner bildene etterpå, er det tydelig forskjell i detaljer og støynivå. Leica Q2 Monochrom leverer med andre ord akkurat på de områdene det er forventet.

Det stilles naturligvis visse krav til bildekvaliteten fra et Leica-kamera. Ikke bare har det en historie som skaper en del forventninger, men det har også en pris som gjør at kjøperne ikke godtar «ganske bra». Vi synes at Q2 Monochrom oppfyller kravene og forventningene man har til det. Det er vanskelig å finne objektiver som tegner så flott, gjengir så mye detaljer og har mikrokontrasten Leica alltid har vært kjent for. Det gir en opplevelse av skarphet som vi ikke tror noen andre produsenter overgår i dag.

Vi sammenliknet også litt med M10 Monochrom med Summicron 28mm f/2 ASPH. Det er to ganske forskjellige kameraer, og begge har ekstremt høy bildekvalitet. Q2 Monochrom er et mer moderne kamera, har litt høyere oppløsning, og vi vil hevde at objektivet er helt på høyde med Summicron 28mm. Men i det store og det hele er det lite som skiller disse to modellene på bildekvalitet.

Målgruppe
Vi har jo diskutert dette litt allerede. De fleste i dag har et «vanlig» kamera som kan gjøre det de trenger at det gjør. Men noen ganger vil man fri seg fra alle mulighetene. Flytte seg inn i en boble og konsentrere seg om kun den. Det kan åpne kreative muligheter, og det kan fungere terapeutisk ved at du stenger resten av verden ute. Til slik bruk er det ingen kameraer som er bedre enn Leica Q2 Monochrom. Samtidig betyr det at kameraet har begrensninger som gjør at det fungerer som eneste kamera for svært få brukere.

Som du ser av avsnittet nedenfor, er det ikke et kamera for alle. Du skal ha en lommebok som tåler det. Men gjør den det, får du et verktøy som roper etter å bli brukt. Som trygler om å stadig finne nye motiver, nye vinkler og nye måter å se verden på.

Vil du heller ha et kamera som gjør alt, er dette ikke modellen for deg. Skal det ligger perfekt i hånda, er det heller ikke modellen for deg,

Pris
Prisen er satt til 66 000 kroner. Det høres mye ut for et kompaktkamera, men man må da huske at man betaler for mer enn et kompaktkamera. Kjøper du et armbåndsur fra Tag Heuer, betaler du for mer enn å få vite hvor mye klokka er. Kjøper du et kamera fra Leica, betaler du for mer enn muligheten til å ta bilder. Q2 Monochrom er ikke bare et kamera, men også et smykke. For noen er det et uttrykk for hvem de er. Du sender et tydelig signal om hva fotografering er for deg, når du bruker en Q2 Monochrom.

Sammenlikner vi prisen med andre Leica-kameraer, blir det fort for et røverkjøp å regne. Leica M10 Monochrom koster 98 000 kroner. Da får du ikke autofokus, ikke bildestabilisator og ikke objektiv. Bare det mest sammenliknbare objektivet, et Summicron 28mm f/2 ASPH, koster 50 000 kroner. Så selv om det er mange penger for et nisjekamera, får du mer for pengene enn med de fleste andre Leica-modeller, og jobber du først og fremst i svart/hvitt, får du ikke høyere kvalitet og mer detaljer enn dette.

Alle bildene er ubehandlet, rett ut av kameraet, konvertert fra RAW i Lightroom, uten å gjøre endringer. Klikk på dem for å se dem i større format.
__________________________________________
Her finner du Leica Q2 Monochrom i nettbutikken.
 -
Leica i helt svart og uten rød ring
 -
Relativt minimalistisk design.
 -
 -
Mye detaljer uten moaré eller artefakter.
 -
ISO 12500, direkte fra RAW, uten noe ekstra støyfjerning.
 -
Nærbilde, ISO 200, f/5.6
 -
Stort dynamikkomfang, med detaljer i de aller mørkeste områdene, uten at høylys er brent ut.
 -
 -
ISO 1000, f/5.6
 -
ISO 200, f/5.6
 -
Uten fargefilter og antialisasingfilter, vokser ikke bladverk og andre små detaljer sammen. Fokus er lagt på bladverket i forgrunnen.

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Øystein L.
Leica sier selv at bildestabilisatoren på Leica Q2 Monochrom er optisk.
14.11
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu