Da jeg vokste opp fantes det ikke digitale kameraer. Det var heller ikke noe som het analoge kameraer. Alt var jo analogt, så hvorfor i all verden skulle vi ha et navn på det?
Så kom digitalkameraene på 90-tallet, og de fleste syntes det var mer gøy enn nyttig. Men etter ikke mange år var det bare digitalkameraer som gjaldt. Produksjonen av analoge kameraer opphørte, og produsentene sluttet å lage populære filmer. Kodachrome ble borte og vi gikk alle og sang på en gammel låt av Paul Simon.
Men på samme måte som LP-platene kom tilbake da folk ikke syntes at CD-er var spennende mer, kommer også analoge kameraer tilbake.
Du kan gå på bruktmarkedet vårt, eller på Finn.no og finne deg et rimelig analogt kamera, kjøpe film og sette i gang, slik man gjorde i gamle dager. Det går også an å få nye, analoge kameraer faktisk. Leica lager fortsatt en M-modell. Nå er det riktignok ikke noen timelab på hvert gatehjørne lenger, så med mindre du bor i nærheten av noen som framkaller, må du antakelig belage deg på å måtte sende inn filmen for å få det gjort (hvis du ikke har eget mørkerom), men det gjorde vi jo også ofte før (fotopose er ikke et vanlig ord lenger, men burde kanskje bli det).
Fordelene med digitalkamera er opplagte. Det koster ingenting å ta bilder, du kan se resultatet med en gang, du har uendelig med redigeringsmuligheter i etterkant, du kan lett dele bildene dine og ikke minst er digitalkameraene helt overlegne når det gjelder autofokus, hastighet og en hel del andre ting. Ikke minst får du bilder som er utrolig rene og fine, selv ved ISO-verdier vi bare kan drømme om på film.
Men hvorfor velger da noen å fotografere analogt?
Hvis du bare skal ha et bilde på raskeste og enkleste måte, bruker du digitalkamera eller telefonen. Hvis du derimot ser fotograferingen som en prosess som først for fremst skal gjøres før bildet tas, er analogt spennende. Du vet ikke sikkert om bildet blir bra, så du må gjøre forberedelsene dine skikkelig. Du har ikke så store muligheter til etterbehandling, med mindre du har eget mørkerom. Derfor må eksponeringen være riktig, farger må være riktig, og alt må stemme første gangen. Det gjør fotograferingen til et helt annet håndverk, noe som trigger mange fotointeresserte. Mange følger prinsippet om at bildet blir best når mest mulig gjøres riktig før bildet tas, slik at man slipper etterbehandling. Da er analog foto fint å jobbe med.
Mange synes også at digitale bilder kan bli FOR rene og pene. At de mangler sjel. Det er det samme argumentet som brukes mot musikk på CD, og er et gyldig argument. Du får et annet utseende på bildene dine, og hvis det analoge utseende er det du ønsker deg, er saken klar. Nå kan du naturligvis legge på en «analog look» på bildene dine i etterbehandlingen, men det blir aldri helt det samme. Det finnes til og med produsenter som spesialiserer seg nettopp på dette. For eksempel Lomography som lager kameraer som ikke først og fremst skal gi rene, pene bilder, men der historier, farger, linjer og geometri står i fokus. Det blir en slags motreaksjon mot det perfekte.
Instantkamera
Hvis du vil fotografere analogt, men ikke vente på framkalling, finnes det fortsatt polaroid-kameraer (instant kameraer) og tilvarende fra andre merker. De fikk et voldsomt oppsving for et par år siden, ikke minst blant tenåringer. Bildekvaliteten fra disse er ikke den samme som fra mer avanserte kameraer, men de har sin spesielle stil, og det er noe eget ved å ta et bilde som ikke uten videre kan kopieres, distribueres og deles. Det blir virkelig å fange øyeblikket.
Noen bruker også instant for å ha et bilde å gi bort. Det er ofte en bedre gave enn å sende et mobilbilde som en melding eller poste det på sosiale medier.
Hvis du først og fremst er ute etter en fysisk kopi av bildet, finnes et også en rekke batteridrevne miniskrivere som du kan ha i lomma eller veska, og sende bilder til fra mobiltelefonen. Det blir ikke store bilder, men de er raske å produsere, og er en fin gave til noen du møter på tur, uten at du trenger å gi bort det eneste eksemplaret som finnes.
Oppsummering
Så hvis du ønsker å fri deg fra digitalkameraets perfekthetstyranni, hvis du ønsker å jobbe langsommere og mer som et håndverk, eller du har fått nok av å strebe etter å få råd til det neste objektivet som er enda litt bedre, og som endelig klarer å yte kameraet full rettferdighet (helt til det kommer et nytt og enda bedre kamera), da kan analog fotografering være noe for deg.
Det er spennende at det har kommet en motreaksjon, og at det nå finnes et stort utvalg produkter for dem som ønsker å gjøre ting på gamlemåten. Det viser at fotografi fortsatt er et levende fag i utvikling, tross flere års nedgangstider. De som lever av, eller ånder for dette fortsetter å utvikle fotografiet videre.
Men fortsatt vil digitalkamera være det de aller fleste vil ha.
Så kom digitalkameraene på 90-tallet, og de fleste syntes det var mer gøy enn nyttig. Men etter ikke mange år var det bare digitalkameraer som gjaldt. Produksjonen av analoge kameraer opphørte, og produsentene sluttet å lage populære filmer. Kodachrome ble borte og vi gikk alle og sang på en gammel låt av Paul Simon.
Men på samme måte som LP-platene kom tilbake da folk ikke syntes at CD-er var spennende mer, kommer også analoge kameraer tilbake.
Du kan gå på bruktmarkedet vårt, eller på Finn.no og finne deg et rimelig analogt kamera, kjøpe film og sette i gang, slik man gjorde i gamle dager. Det går også an å få nye, analoge kameraer faktisk. Leica lager fortsatt en M-modell. Nå er det riktignok ikke noen timelab på hvert gatehjørne lenger, så med mindre du bor i nærheten av noen som framkaller, må du antakelig belage deg på å måtte sende inn filmen for å få det gjort (hvis du ikke har eget mørkerom), men det gjorde vi jo også ofte før (fotopose er ikke et vanlig ord lenger, men burde kanskje bli det).
Fordelene med digitalkamera er opplagte. Det koster ingenting å ta bilder, du kan se resultatet med en gang, du har uendelig med redigeringsmuligheter i etterkant, du kan lett dele bildene dine og ikke minst er digitalkameraene helt overlegne når det gjelder autofokus, hastighet og en hel del andre ting. Ikke minst får du bilder som er utrolig rene og fine, selv ved ISO-verdier vi bare kan drømme om på film.
Men hvorfor velger da noen å fotografere analogt?
Hvis du bare skal ha et bilde på raskeste og enkleste måte, bruker du digitalkamera eller telefonen. Hvis du derimot ser fotograferingen som en prosess som først for fremst skal gjøres før bildet tas, er analogt spennende. Du vet ikke sikkert om bildet blir bra, så du må gjøre forberedelsene dine skikkelig. Du har ikke så store muligheter til etterbehandling, med mindre du har eget mørkerom. Derfor må eksponeringen være riktig, farger må være riktig, og alt må stemme første gangen. Det gjør fotograferingen til et helt annet håndverk, noe som trigger mange fotointeresserte. Mange følger prinsippet om at bildet blir best når mest mulig gjøres riktig før bildet tas, slik at man slipper etterbehandling. Da er analog foto fint å jobbe med.
Mange synes også at digitale bilder kan bli FOR rene og pene. At de mangler sjel. Det er det samme argumentet som brukes mot musikk på CD, og er et gyldig argument. Du får et annet utseende på bildene dine, og hvis det analoge utseende er det du ønsker deg, er saken klar. Nå kan du naturligvis legge på en «analog look» på bildene dine i etterbehandlingen, men det blir aldri helt det samme. Det finnes til og med produsenter som spesialiserer seg nettopp på dette. For eksempel Lomography som lager kameraer som ikke først og fremst skal gi rene, pene bilder, men der historier, farger, linjer og geometri står i fokus. Det blir en slags motreaksjon mot det perfekte.
Instantkamera
Hvis du vil fotografere analogt, men ikke vente på framkalling, finnes det fortsatt polaroid-kameraer (instant kameraer) og tilvarende fra andre merker. De fikk et voldsomt oppsving for et par år siden, ikke minst blant tenåringer. Bildekvaliteten fra disse er ikke den samme som fra mer avanserte kameraer, men de har sin spesielle stil, og det er noe eget ved å ta et bilde som ikke uten videre kan kopieres, distribueres og deles. Det blir virkelig å fange øyeblikket.
Noen bruker også instant for å ha et bilde å gi bort. Det er ofte en bedre gave enn å sende et mobilbilde som en melding eller poste det på sosiale medier.
Hvis du først og fremst er ute etter en fysisk kopi av bildet, finnes et også en rekke batteridrevne miniskrivere som du kan ha i lomma eller veska, og sende bilder til fra mobiltelefonen. Det blir ikke store bilder, men de er raske å produsere, og er en fin gave til noen du møter på tur, uten at du trenger å gi bort det eneste eksemplaret som finnes.
Oppsummering
Så hvis du ønsker å fri deg fra digitalkameraets perfekthetstyranni, hvis du ønsker å jobbe langsommere og mer som et håndverk, eller du har fått nok av å strebe etter å få råd til det neste objektivet som er enda litt bedre, og som endelig klarer å yte kameraet full rettferdighet (helt til det kommer et nytt og enda bedre kamera), da kan analog fotografering være noe for deg.
Det er spennende at det har kommet en motreaksjon, og at det nå finnes et stort utvalg produkter for dem som ønsker å gjøre ting på gamlemåten. Det viser at fotografi fortsatt er et levende fag i utvikling, tross flere års nedgangstider. De som lever av, eller ånder for dette fortsetter å utvikle fotografiet videre.
Men fortsatt vil digitalkamera være det de aller fleste vil ha.
En analog og en digital Canon EOS 300
Leica lager fortsatt analoge kameraer - Leica MP
Det er fortsatt et stort utvalg av film å få tak i, selv om noen har blitt borte.
Lomography er et alternativ når du vil ha noe annet enn det perfekte og rene.