Her er første artikkel i vårt samarbeid med Kamerablogg.no. Dette er et utdrag, og hele artikkelen finner du på Toralv Østvangs Kamerablogg.
Panasonic Lumix DMC-G80 er et kamera jeg ble mer begeistret for enn jeg trodde jeg skulle bli på forhånd. Selv om det er et forholdsvis kompakt speilløs-kamera, gir det ganske god speilrefleksfølelse for dem som gjerne vil ha det.
Generelt vil jeg si at både selve fotograferingsopplevelsen og det endelige sluttresultatet – bildene – innfridde selv når det ble stilt ganske store krav til begge deler.
For fotografer flest er naturligvis bildekvaliteten det avgjørende i vurderingen av et kamera, men vi kameraentusiaster ønsker også en god opplevelse i selve fotograferingssituasjonen. Kameraet må være samarbeidsvillig, raskt å betjene og må gi brukeren en god følelse av kontroll over situasjonen. Panasonic Lumix DMC-G80 innfri så absolutt på disse punktene.
Det perfekte kamera har imidlertid ikke sett dagens lys ennå. G80 har også forbedringspotensial.
En svakhet med G80 er at Auto ISO-funksjonen er ganske primitiv. Her er det ingen mulighet til å definere minste lukkertid i forhold til brennvidde – man må stole på at Panasonic-ingeniørene har gjort dette riktig. Auto ISO kan heller ikke brukes under videoopptak i manuell modus.
I omtalen av Canon EOS M5 nylig skrøt jeg av hvor praktisk det er å kunne reservere en del av LCD-skjermen på baksiden til det området som brukes til å flytte fokuspunktet mens man ser motivet gjennom den elektroniske søkeren. Dette er kjekt for å unngå at man uforvarende setter fokuspunktet ved at nesetippen treffer skjermen rett før man skal ta bildet. På Lumix G80 har man ikke denne muligheten, og det var noe jeg merket at jeg savnet etter å ha fått prøve denne funksjonen på Canon-kameraet.
LES OGSÅ: Speilløs-duell: Canon mot Panasonic (Ekstern lenke)
På den absolutt positive siden i vurderingen av Lumix G80 vil jeg anføre opplevelsen av dette er et solid bygd kamera. Det har – av forskjellige grunner – fått litt magnesiuminnhold i konstruksjonen, ikke lenger bare plast, og ser dessuten til å ha god beskyttelse mot vær og vind. Selv om jeg hverken har tatt det med i dusjen eller gjort noen form for laboratorietesting av hvor mye det tåler av vind, regn, støv og hard behandling, fikk jeg i hvert fall prøvd det i ganske kraftig uvær uten å føle noen frykt for at kameraet ikke ville tåle det.
Bruken av magnesium i kamerahuset skal blant annet ha bidratt til å gjøre slutt på et problem som Panasonic har slitt med på enkelte kameraer, med såkalt «shutter shock». Dette går ut på at små bevegelser fra lukkeren kan forplante seg i kameraet og gi uskarphet i enkelte sammenhenger. Metallbruk samt ny elektronisk lukker og andre lukkerforbedringer skal ha eliminert dette problemet, uten at jeg har hatt noen mulighet til å granske denne problemstillingen under utprøvingen.
Bildekvaliteten har jeg tidligere i artikkelen beskrevet som overraskende bra, uten at vi skal gjøre dette til den store debatten for og imot Micro Four Thirds-standarden. Den får vi ta i en annen sammenheng.
Jeg sitter også med mange fine videoopptak av mitt nyeste barnebarn, som ble født omtrent samtidig med at jeg fikk låne testkameraet fra Panasonic – men disse er naturligvis av såpass privat karakter at jeg velger å holde dem i familien.
Like etter at jeg var ferdig med å prøve ut G80, fikk jeg det nye Panasonic Lumix DMC-GH5 på prøve. Uten å foregripe tidens gang her – omtalen av GH5 er i arbeid – skal jeg bare nevne at selv om GH5 er et attraktivt toppkamera, kommer man ganske langt på vei i den retningen også med G80, til dramatisk lavere pris. Så de som drømmer om et GH5, men synes kameraet er for dyrt, bør definitivt sjekke ut G80.
LES OGSÅ: PRØVD: Vinterferie med superzoom (Ekstern lenke)
Konklusjon: Panasonic Lumix G80 anbefales.
Dette er kun konklusjonen. Les hele testen her. (Lenke til kamerablogg.no)
Toralv Østvangs Kamerablogg følger pressens etiske regelverk, og har ingen bindinger til foto.no annet enn denne stoffutvekslingen.
Panasonic Lumix DMC-G80 er et kamera jeg ble mer begeistret for enn jeg trodde jeg skulle bli på forhånd. Selv om det er et forholdsvis kompakt speilløs-kamera, gir det ganske god speilrefleksfølelse for dem som gjerne vil ha det.
Generelt vil jeg si at både selve fotograferingsopplevelsen og det endelige sluttresultatet – bildene – innfridde selv når det ble stilt ganske store krav til begge deler.
For fotografer flest er naturligvis bildekvaliteten det avgjørende i vurderingen av et kamera, men vi kameraentusiaster ønsker også en god opplevelse i selve fotograferingssituasjonen. Kameraet må være samarbeidsvillig, raskt å betjene og må gi brukeren en god følelse av kontroll over situasjonen. Panasonic Lumix DMC-G80 innfri så absolutt på disse punktene.
Det perfekte kamera har imidlertid ikke sett dagens lys ennå. G80 har også forbedringspotensial.
En svakhet med G80 er at Auto ISO-funksjonen er ganske primitiv. Her er det ingen mulighet til å definere minste lukkertid i forhold til brennvidde – man må stole på at Panasonic-ingeniørene har gjort dette riktig. Auto ISO kan heller ikke brukes under videoopptak i manuell modus.
I omtalen av Canon EOS M5 nylig skrøt jeg av hvor praktisk det er å kunne reservere en del av LCD-skjermen på baksiden til det området som brukes til å flytte fokuspunktet mens man ser motivet gjennom den elektroniske søkeren. Dette er kjekt for å unngå at man uforvarende setter fokuspunktet ved at nesetippen treffer skjermen rett før man skal ta bildet. På Lumix G80 har man ikke denne muligheten, og det var noe jeg merket at jeg savnet etter å ha fått prøve denne funksjonen på Canon-kameraet.
LES OGSÅ: Speilløs-duell: Canon mot Panasonic (Ekstern lenke)
På den absolutt positive siden i vurderingen av Lumix G80 vil jeg anføre opplevelsen av dette er et solid bygd kamera. Det har – av forskjellige grunner – fått litt magnesiuminnhold i konstruksjonen, ikke lenger bare plast, og ser dessuten til å ha god beskyttelse mot vær og vind. Selv om jeg hverken har tatt det med i dusjen eller gjort noen form for laboratorietesting av hvor mye det tåler av vind, regn, støv og hard behandling, fikk jeg i hvert fall prøvd det i ganske kraftig uvær uten å føle noen frykt for at kameraet ikke ville tåle det.
Bruken av magnesium i kamerahuset skal blant annet ha bidratt til å gjøre slutt på et problem som Panasonic har slitt med på enkelte kameraer, med såkalt «shutter shock». Dette går ut på at små bevegelser fra lukkeren kan forplante seg i kameraet og gi uskarphet i enkelte sammenhenger. Metallbruk samt ny elektronisk lukker og andre lukkerforbedringer skal ha eliminert dette problemet, uten at jeg har hatt noen mulighet til å granske denne problemstillingen under utprøvingen.
Bildekvaliteten har jeg tidligere i artikkelen beskrevet som overraskende bra, uten at vi skal gjøre dette til den store debatten for og imot Micro Four Thirds-standarden. Den får vi ta i en annen sammenheng.
Jeg sitter også med mange fine videoopptak av mitt nyeste barnebarn, som ble født omtrent samtidig med at jeg fikk låne testkameraet fra Panasonic – men disse er naturligvis av såpass privat karakter at jeg velger å holde dem i familien.
Like etter at jeg var ferdig med å prøve ut G80, fikk jeg det nye Panasonic Lumix DMC-GH5 på prøve. Uten å foregripe tidens gang her – omtalen av GH5 er i arbeid – skal jeg bare nevne at selv om GH5 er et attraktivt toppkamera, kommer man ganske langt på vei i den retningen også med G80, til dramatisk lavere pris. Så de som drømmer om et GH5, men synes kameraet er for dyrt, bør definitivt sjekke ut G80.
LES OGSÅ: PRØVD: Vinterferie med superzoom (Ekstern lenke)
Konklusjon: Panasonic Lumix G80 anbefales.
Dette er kun konklusjonen. Les hele testen her. (Lenke til kamerablogg.no)
Toralv Østvangs Kamerablogg følger pressens etiske regelverk, og har ingen bindinger til foto.no annet enn denne stoffutvekslingen.
Foto: Toralv Østvang
UVÆR: Artikkelforfatteren og G80 basker seg gjennom snøstormen Niko i Boston
SPEILREFLEKS-FØLELSE: Panasonic Lumix DMC-G80 er speilløst, men oppleves som et ekte speilreflekskamera i bruk.
STORE RATT: Selv om G80 er lite, byr det på betjeningsratt i gode dimensjoner.
VIDEOKAMERA: Panasonic Lumix DMC-G80 ber om å få brukt av folk som har seriøse videoambisjoner, om enn på trangt budsjett.
Og så er det ikke en ny elektronisk lukker på kameraet, men en ny elektromagnetisk lukker som eliminerer rystelser(eller shutter shock på nynorsk).
Kameraet har også en forbedret bildesensor ved at AA filteret er fjernet. Det skal i følge Panasonic gi 10 prosent bedre oppløsning.