När man kommer och när man går
Bildet inngår i albumet När man kommer och när man går - Hade funderat många år innan jag tog dessa bilder inför en slututställning under min Gotländska fotoutbildning.

Det stod klart för mig hur lika det är när man föds och när man dör.
Man får en identitet, man behöver någon som tar hand om en och man får en plats att vila på.

Jag har försökt ta bilder av ett för många otäckt ämne på ett sätt som gör det lite odramatiskt och jag hoppas att ni inte tar anstöt.
Utstyr
  • Hasselblad
  • -
  • Blender-
  • FilmtypeTri-X
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriMennesker
  • Lastet opp
  • Visninger129
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_18705} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (9)
Jeanette L.

Jeg liker denne serien din, Mange!
Gleder meg til å se hele, når du har fått lagt inn alle bildene.
Jeanette:-)
Torbjørn V.

Dette og bilde nr. 26059 er veldig sterke bilder. Monotonien i livet gjenspeiles i døden. Vi fødes og så dør vi, det er livets gang. Jeg tror på et liv etter døden, så for meg gir døden håp, for andre er den håpløs. Liker denne serien din, den gir meg tanker og lar meg fundere...over et emne som alle kan relatere til.
Aleksander J.

Jeg samstemmer med de andre her.
Den kalde ensomme tomheten...
En dag...
Hege Helen R.

uff ja..
mange l.

Hej

Tack för att Ni tog Er tid att kommentera mina bilder. Känns rätt att jag lade ut dom.
Tror Ni och De som kommenterat mina andra bilder förstått vad jag varit ute efter.

Hoppas fler ser på mina bilder och kommenterar dem när hela serien är utlagd.

MVH/Mange
Avsluttet .

ENormt bra . Jeg kjenner jeg fryser nedover ryggen og kjenner kulden fra rettsmedisinsk . Veldig bra ! en god detalj
Toini B.

Meget bra, det er alt jeg har å si!
lars morgan k.

Bildene dine fremstiller en naturlig prosess og den måten vi mennesker forholder oss til den nå for tiden, noe institualisjonisert(puh). Jeg tror døden fremstilles best i første vers av Emily Dickinsons dikt:

Since I could not stop for death,
he kindly stopped for me,
the carriage held but just ourselves
and immortality.

vennlig hilsen
Lars Morgan
Hege K.

Sterkt!!!

Får litt frysninger på ryggen av å se på dette bildet. Så sterilt og kaldt. Et sted man sjelden eller aldri besøker, før det hele er slutt...

Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu