Delikat! Flotte linjer og farger.

Mvh
Trond H.

Et annerledes og flott insektsbilde dette. God skarphet, farger, og bakgrunn gir et godt teknisk bilde. Når bilde i tillegg forteller en historie, så må det bli bra. Det ser jo unektelig litt komisk ut der den prøver å krabbe over kanten. Mvh Ivar

Annerledes, nydelig og morsomt, der insektet ser ut til å sitte og ta seg en hvil:) (Ser den prøver å klatre her.Gresshoppe, ut fra hva jeg ser...?)Fokus på rett plass, nemlig insektet. Fine farger som står godt til hverandre. Absolutt dekorativt bilde.
God sommer!

Inger-Lise

Flotte farger og linjer :) Et delikat og pent bilde å se på... Noe jeg absolutt kunne hengt på veggen :)

Herlig bilde, Arne. Flotte farger og former. Må også si at jeg liker refleksen bak. Skarphet er der den skal være og situasjonen er fin. I og for seg et spennende og absolutt annerledes bilde. Du kan mer enn portretter!

vh ingebjørg

Forvillet (eller kanskje ''hjulpet'') ned i rekebollen, igjen assistert opp av en vennlig fotograf - men ikke vennligere enn at han lar den plages litt på kanten og slure litt med bakhjula i påvente av å få inn en fulltreffer. Fint med kanten av bollen som er ute av fokus og kan forveksles med bevegelsesuskarphet. Får et ørlite behov for å se et justert utsnitt, da noe opp og mot høyre (evt. kutte venstre side noe), dog samtidig som fotograf Strømme igjen leverer varene i alle henseende!

Den ser litt vemodig filosoferende ut med hengende følehorn.
Ser at folket sier at dette er en rekebolle. Jeg ser ingen reker, men holdningen til gresshoppa tyder på at det var sterkere saker i glasset, og at det virkelig er i ferd med å gå opp for den nå.
Pent, fargerikt og fremfor alt egnet som utgangspunkt for en liten tankeutflukt.
Odd Tore

Herlig formidlet krabat. Jeg syns Odd Tore beskriver situasjonen fint. Og henger meg på hans kommentar. Digitalkamera eller?
God sommer.

Frank

Teknisk stemmer vel det meste hvis ikke alt. Meget flott er sammespill av fargene. Dybdeskarpheten er valgt veldig nøye.
Så fint det bilde er så er det allikevel noe som jeg ikke helt vet å finne ord for.
Syns det er en slags 'espressobilde', på en måte. I forstand at du for en rask kaffeine push men som også går rimlig rask over.
Kanskje henger det sammen med at krabatten er i så fremmed omgivelse, eller kanskje er jeg for bortskjemmt av dype protrett bilder av mennesker fra deg.
Noe sånnt...

Et artig bilde der farger og former, samt svært begrenset dybdeskarphet ''gjør'' bildet..

Mvh Eyvind

Takker!

Det er lett å betrakte dette bildet som et rent stilistisk element. Men hehe, det er mange historier her for den som tør å åpne boken. Grashoppen befinner seg i grenselandet mellom to elementer, det menneskeskapte og det naturlige. Grenser skaper bevegelse. Det forundrer meg derfor at ikke flere slipper fantasien løs. I tegneserier tilføres dyr menneskelige egenskaper med stort hell. Ikke minst grashoppen. Hvorfor har vi så vanskelig for å overføre dette i bilder vi ser?

Dette må ikke oppfattes som kritikk av kritikerne, men et betimelig spørsmål jeg stiller meg vedrørende måten vi vanligvis leser og kommenterer bilder på. Dette påvirker igjen vår tilnærming til egne motiver. Er vi et offer for skolens realisme og systemtenking?

Fasitsvar finnes ikke. Jeg vil heller ikke lansere historier (ennå). Men det vil være interessant å høre om jeg simpelt hen befinner meg på en annen planet, eller om dere ikke ser - vil formidle - historier som avtegnes i bildet. I så fall, kom igjen! :-)

Frank: Digitalt, ja!

AS: Det er din egen skyld. Bildet er for 'pent'.
Jeg mener det seriøst. Som betrakter blir man møtt med en kraftig dose estetik og balanse. Bildets store overvekt ligger der.
Muligens en annen ting. At man betrakter gresshopern fra 90 grader gjør for min del at jeg er minst mulig involvert. Opptak mere bakfra eller forfra ville inkludere meg mer og utfordere mer min fantasi.

'Danser med linser'', ja... Du levner ihvertfall ingen tvil om at det er du som isåfall har føringen. Veldig flott arbeid igjen, og jeg syns gresshoppa ser ut til å ha en personlighet. For meg ser det ut som om den skal til å holde en tale eller lignende... Den har et slags ''myndig'' blikk (selv om den i virkeligheten sannsynligvis bare er livredd og vil vekk).

Hilsen Erik.

Hehe, Carsten, du har selvsagt helt rett. Jeg er en forbasket estetiker og sliter med det. Jeg håpet at symbolbruken var så åpenbar at den overskygget estetikken.

Du benytter ellers begrepet ''betrakter''. Som betrakter er man en observatør. En observatør ser en handling fra sidelinjen og skal ikke selv involveres. Å betrakte er noe annet enn å møte, som det hadde blitt ved å se den forfra. Og et møte ville blitt en en annen historie.. :)

Erik: Jepp, kanskje holder han tale. Ikke til de tykke og smale, men til de grønne små, som kanskje vil bli blå. Dagen derpå. Hva zimzinidan har med dette å gjøre vet ingen, men håpet er lysegrønt.

:)

Fin skildring av et øyeblikk i denne lille gresshoppes liv. Interessante tanker du selv formdiler i din kommentar. Klart bilder kan skape historier, og dette bildet er ikke noe unntak. Kanskje er det bildets tekniske fullkommenhet som her gjør at betrakteren ved første øyekast automatisk trekkes mot tekniske kvaliteter som fokusering/skarphet/farger?

Har ikke noe kort svar på dine betimelige spørsmål. Men en skal jo ikke se bort fra at det norske skolevesenets standardiserte enhetstenkning har vært et bidrag til å forme befolkningen. Alt skal liksom være så ordentlig, skikkelig, realistisk osv. Hva nå det egentlig vil si å være ordentlig da...

Jøss, det var jo akkurat det jeg tenkte :)

Zimzinidan fikk sikkert et grønt kort for å zumme når han burde chirpe.

Hilsen Erik.

Interessante tanker omkring fantasi/teknikk/estetikk og andre tikker. Og ja, vi har nok altfor lett for å henge oss opp i disse tikkene. Du er jo sjøl en estetiker, som du sier, og sliter med det. Noe ska vi jo slite med....

Vet ikke hva det er som ha formet oss til å bli så realistiske, jeg. Mulig det er skolen og all kunnskapen som vi bærer på. Kanskje har det brøytet unna vår evne til å spinne litt rundt oppi hodet. For det krever nok en smule mere plass.

Jeg tror ikke gresshoppen skal holde noen tale. Og jeg tror heller ikke de små grønne har lyst til å bli blå. Han la rett og slett inn et bud på en toroms i Blåveisskogen. Prospektet lovet frodige enger og vaiende strå. Håpet om en herlig AFP-tilværelse lokket ham til å forlate meter på meter med deilig, mykt gress. Billig var det heller ikke.

For et bomhopp! Det var glass og betong og stål og IKEA og caffe latter og kule Armani-kiser. Ikke en gang om natta gikk det an å høre sin egen sang.

Fortvilet henger han nå på toromsen og vinker og roper. Er det ingen som kan redde meg fra dette stålhelvetet?

Sommerhilsen
fra Marit

Flotte farver i et nesten fengende miljø og se gresshopperen beskue sin utsikt, men det ser ut som den sliter med å komme seg over.

mvh Espen

Visuelt sett synes jeg dette er særdeles elegant og vellykket.

Leser også en slags historie her, men for meg er lille Timmy for fjern, for langt unna, til at jeg lar meg engasjere. Jeg har vanligvis ikke problemer med å tillegge ting og tang menneskelige egenskaper, men synes likevel din grønne venn ikke roper høyt nok på meg. Til tross for det intense blikket blir han en statist i det blå og grønne og gule formene. Liker den peivende armen (foten) men bildet trekkes mot den tunge blå venstresiden (bildet er ikke venstretungt forhold til..hva skal jeg kalle det.. ren grafisk balanse, men i forhold til historien du prøver fortelle. Synes jeg, da. Kanskje litt vannskvulp i bunnen til venstre hadde skapt litt mer dramatikk. Men det får være grenser hva vi skal utsette småfolket for :)

Silje

'skal, skal ikkje...........''

''skal eg våga meg ut i den store verda.........eller halda meg i mi kjende trygge boble-tilværelse....''

Kanskje ein metafor for nokon kvar av oss.

Artig bilde!

Inger Anne

Sånn ja! :-)

Ikke sant, Inger Anne! Så enkelt, og likevel så vanskelig! Som det aller, aller meste.

Marit: Hvilken herlig kommentar! Jeg ser for meg den hypermoderne glassverandaen i den like hypermoderne blokka. Og ei lita forkommen rype som lurer på om DETTE er livet? Hvor bliver Romeo (klive)?

Silje: Du har fortalt en hel historie allerede, bare ved å fortelle om statisten. Kanskje er det DET han er, en statist i sin egen lille, store verden. En verden der mennesket legger premissene, og de små krypene blir enda mindre. I et program som går på nrk i kveld får vi vite hvor uendelig lite vi fortsatt vet om de aller minste i samfunnet. Verden klarer seg godt uten mennesket, men mennesket klarer seg ikke uten krabatene. Ja, det får være grenser .. !

Takk til alle!

:)

AS: fin presisering med betrakter, observatør og møte. Du nevner også den flotte BBC serien som går på NRK1. Ser man på det ville det være nesten en nedgradering av de små krypene for å tillegge dem menskelige trekk. De har klart seg mye bedere og lengere en oss her på kloden. De er da ikke noen statister heller. De har mange av hovedrollen i den globale spillefilm.
Kanskje er det historien av din lille grønne fyren. Han er overlegen og ser ner på oss. Vår blå planet står for fall (glasset) men han skal nok springe av de synkende skip i riktig øyeblikk.

Angående fantasi har jeg en personlig teori. Vi har ikke noe fantasi. Alt vi finner på finnes allerede. Kanskje i en annen målestokk en vi tenker, men det er da... overall rund oss.

En ting er sikkert. Kunne lille grønne lese dette ville han sikkert tenke om vi ikke hadde noe bedere å gjøre en å filosofere rundt en gresshoper i en glassbolle :))

Klar at den vurderer å forlate sin lille bolle eller glass, det ligger vel ganske klart her.
Men hva er sinnstemningen til grashoppen, vil den det egentlig? Hvorfor vil eller vil den ikke?
De hengende følehornene særlig, men egentlig hele holdningen virker ubesluttsom.
Forsøkte den å drikke seg til mot, men innser likevel faren ved å bevege seg utenfor? Eller var den fanget, og er det fortsatt?
Mange har søkt klarhet eller trøst i glasset under slike forhold. Derfor bemerkningen om glass vs. rekebolle. Her synes jeg det begynner å bli interessant.
Kanskje kan dette klargjøre min første kommentar. Men i slik detalj er det vel ikke rimelig å gå her, med amatørmessig psykoanalyse og behendige mer og mindre parallelle paralleller mellom mennesker og en litt stakkars utseende grashoppe.
Odd Tore

Jeg liker dine betraktninger, Carsten! Og deler selvsagt ditt syn fullt ut når det gjelder naturens suverenitet og det moderne menneskets forakt for den samme naturen. Men svær i kjeften er vi.

Vi kødder ikke med naturen, på ordentlig, lissom!

Men, og det er alltid et men - jeg tror det er overordentlig viktig med humor og selvironi. Humor er menneskets halmstrå og en måte å overleve på. Humor er livsnødvendig, selv her på dotten. Vi må le mer. Mye mer! Men på rett plass. I den store sammenhengen er vi alle døgnfluer.

(Hjelp :)

Så til fantasien. Jeg tror ikke det er så farlig om tanker er tenkt før, eller om bilder er tatt før. Gleden ved å tro at man har skapt noe er en kraft og en kvalitet i seg selv. Den skal vi ikke kimse av. (Jeg tror forresten ikke at en lettere bedugget hoppe er avbildet på en blå glassbalkong før).

Hehe, hvis de små, grønne ser oss er jeg ikke i tvil om hva de tenker.

Odd Tore: Jeg la selvsagt merke til din første kommentar, og humret godt, som alltid når du serverer dine historier og tankerekker. Men du er ikke som oss andre. Det går i din favør. Dine verbale krumspring nytes ofte, både her og der. Der fikk du den! :-)

Når det gjelder hengende antenner KAN det skyldes et glass for mye. Men det kan også skyldes at den vitterlig bruker antennene, som den til gjengjeld har to av. Kanskje den rett og slett henter informasjon fra sin lille planet der ute. Ja, det er selvsagt fantasi og spekulasjoner. Men det er mye - MYE - vi mennesker ikke vet og forstår om dyrenes verden. De minste ikke minst.

AS:''Humor er menneskets halmstrå og en måte å overleve på.'' Såååå sannt!

Med denne 'fantasi teorien' var jeg faktisk litt usikker om jeg skulle blande den inn her. Skulle kanskje ikke har gjort det. Det er nok mer stoff for en lang somernatt med noe annet i glasset en gresshoppere ;)
Men, jeg mente ikke at bildene blir tatt før. Jeg mente det mer i sammenheng med dokumentar serier som denne om insekter. Da treffer det meg om og om igjen at ingen former, figurer , eller teknikker for den slags skyld, kommer fra fantasien vår, fordi alt vi finner på, finnes allerede i naturen rundt oss. Men nok om det.

Noe annet er kanskje også på plass en gang, siden det dukker opp spørsmålstegn rundt bildekritikken så nu og ner.
Du klarer veldig ofte å utfordere kommentatorene med din oppfølging og skaper en fin atmosfære gjennom det. Trådene under dine bilder er ofte *dialoger*, noe som du har en stor fortjeneste i.
De siste er selvfølgelig dårlig *bilde*kritikk men skitt au.

Hehe, morsomt bilde, særdeles mange morsomme kommentarer også. Jeg liker dette veldig godt, ikke helt de omgivelsene man er vant til å se avfotograferte insekt i. Kanskje den er usikker på hvordan den skal oppføre seg i disse nye omgivelsene, kanskje stikker den hodet opp av bollen i håp om å observere atferdsmønstre blant sine brødre for å ha en modell å gå etter, eller kanskje den bare spionerer på jentene.

Carsten: Det er fint at du oppfatter mine ''trigginger'' positivt. Jeg vet jo at nettet ikke alltid er egnet for slikt, da man kan oppfattes useriøs eller ekstremt selvopptatt. Jeg håper jeg ikke oppfattes på den måten. Jeg setter selvsagt pris på alle type kommentarer. Men jeg liker av og til å utfordre meg selv og mine omgivelser. For eksempel ved å spinne litt rundt motiver, enten det er humoristisk eller tematisk. Kommentering kan av og til bli litt hakk-i-plata, meg selv inkludert, så litt filleristing av inngrodde vaner bør ikke skade. Men jeg ser faren i å ''mase'' for mye, spesielt når kommunikasjonen mangler mimikk.

Ole: Takk for fint innspill :-)

Du imponerer, IGJEN! :-) Du har en egen softhet i flere av bildene dine som jeg liker svært godt! Kanskje blir det din greie? ;-) Det softe setter tanker og fantasi i sving. Det rører ved kvinnens mest brukte hjernehalvdel, og jeg ser at du også treffer slik at menn tar turen over ''brua'' fra sin mest brukte! :-) Nok en gang trykker jeg knappen ''anbefales'', lik jeg gjorde med bildet av jenta med den blå ''gardina''...

Anne-Lise

Når glasset er tomt peker følehornet nedover. Enda så ''sliten'' han er henger'n over kanten å knipser på kelneren. Sikkert mange som kjenner seg igjen her. Et innsektbilde med mye innhold kan man si ;o)..
mvh TomT ( i glasset )

Knallbra! Imponerende farger, lys og linjer. Insektet og antennene er prikken over i-en, her imonerer du stort!

Torbjørn

Jeg ser en som holdt på å drukne i begeret. Men som har sett lyset, og har kjempet seg opp til kanten. Klarer han å forsere den, og følge kursen som følhornene har staket ut? Eller blir det glipptak og ''tilbake til start''?

Litt overraskende bilde fra deg forresten. Fint gjort, pent å se på.

Ø.

Dette var utrolig vakkert og teknisk bra gjennomført. To tomler opp for deg. God sommer.

Funker som f.... Er svak for kombinasjon blått/grønt også. Bakgrunnen gir bra liv. God sommer!!.

Gratulèrer som ukens fotograf: ENDELIG! :-)

Anne-Lise

Takker så mye!

Øyvind: Jeg er like overrasket over meg selv. I grunnen var det et eksperiment. Det er givende å prøve nye motivområder i ny og ne. Insektenes forunderlige verden rommer mer enn irritasjon. Det er fascinerende å være vitne til insekters avanserte og veltilpassede levesett. Noe vi bør ha i minnet neste gang vi kverker en mygg, for eksempel.

:)

For ikke å snakke om å sprøyte gift! :-(
Hvor ''intelligent'' er mennesket egentlig, som den eneste art som bevisst går inn for å ødelegge sin egen mulighet til fortsatt eksistens?

Denne tassen her bekrefter jo i grunnen at insekter også gjør ting vi mennesker tror vi har en slags eksklusiv rett til, - som å tråkke i salatbollen frschmpl ;-)

Når du lurer på hvorfor ikke flere får artige assosiasjoner og fantasier rundt dette bildet, tror jeg årsaken er nettopp som Carsten S. sier; Bildet er så elegant og lekkert i sine duse farger, rene linjer og få elementer at det virker helt tilforlatelig at gresshoppen sitter i bollen. Den skal liksom bare være der, helt naturlig.
Popcorn eller peanøtter hadde derimot blitt fullstendig malplassert.

Bildet har gitt - og vil fortsette å gi meg - masse glad inspirasjon. Herlig at du ser ting så anderledes! Mao. ingen tråkking i salatbollen for din del, Arne! :-)

- Line :-)

:-)

Dette bildet har eg sett på mange gonger ,pga at det er så elegant i former, fargar og uttrykk. At grashoppa sit der, bryt med det ein minst hadde venta i den vakre blåtona glasbollen som har fint fargespelog linjer i blåtonane. Mens gul-og grøntonane bryt det heile, saman med grashoppa.
Her kan ein verkeleg fundera over kva grashoppa tenker der den sit og lurar å om den verkeleg torar å ta steget ut i den store verda. Den har det jo trygt i glassbolla si. Samstundes gjer den grøne bakgrunnen at grasgoppa høyrer hiem der. Men nå er grashoppa på andre sida der den verkeleg kan ta oversikt over naturen den kjem frå. Han verkeleg nyt synet, dr han sit avslappa på kanten.
''Skal eg tora meg ut i den store verda, kva ventar meg der?'' ''Eg er jo så liten''!
Uansett eit vakkert bilde som med sin komposisjon og lekre fargar, gjer at ein hugsar dette bildet lenge!
:) Tone

Hei Arne!
De er så varmt i rommet der dataen står at eg hadde fleire skrivefeil i kommentaren min, det er eg lei for!
:) Tone

Skriveleifer tåles i gode innspill :) takker!

Artig og uvanleg bilde frå di hand. Spennande fargar og former, med grashoppa i sentrum. Likar at dei to tydelege formene i bildet blir bundne saman av grashoppa. Bildet kan jo tolkast mange vegar, både grashoppa og du er vel litt utanfor sitt vante miljø, og lurer kanskje på kva som blir fortsettelsen på dette… vel, hopp i veg!

Enkelt, estetisk, fint plasserte elementer, delikat tone- og fargeskala. Dessuten noe uvanlig sammensetning av elementer. Men om dette ''bare'' er natur er en annen sak.

MVH CA

Nei, du har rett, men en kategori må man legge det i :) takk for kommentar!