(''I know -- noone's going to show me everything / We all come and go unknown...'' Joni Mitchell, Hejira, 1976). Egen vurdering av bildet, 9.9.: Jeg syns de hvite stripene på den anonyme forbipasserendes erme, og de hvite skoene hans, gjør hele bildet (se v#5). Han føyer seg inn i omgivelsene fordi han også bærer rundt på disse stripene, men stripene hans (med unntak av den bakerste skoen) bryter med alle de andre retningene fra stripene i omgivelsene... Dessuten setter jeg pris på det skjeve og fortegnede som kommer av enkelt utstyr kombinert med manglende evne til å holde utstyret i vater og manglende sans for det perfekte. ;)