Det var noe utrolig flott og utfordrende over disse 3 bildene.
Den dansende kjolen uten kropp, den dansende kroppen uten kjole og det visualiserte ønske om ikke å se - ikke være til stede.
Eller kanskje nettopp være virkelig tilstede, men oppleve dobbeldansens betydning fra sitt eget dype indre, uten de rystelser som synsinntrykk ofte forvirrer oss med.
En selvpålagt blindhet som øker de andre sansenes intensitet.
Kvinnen som kledte seg naken, fikk meg til å stoppe opp.
Det gjelder nok flere enn meg.
Et elegant og forseggjort kunstverk som kommuniserer på mange plan.

Takk. Flott å få en sånn respons på bildet.

Det eneste som bryter litt med disse duse gjengivelsene er at du ser tydelig spor etter soling på dama. Nærmere sagt rompa er lysere enn resten. Behagelig bilde