Det er noe majestetisk over gamle jernbanestasjoner og bussterminaler med sine høyreiste fagverkskonstruksjoner og dagslyset som flommer inn.

"I 1947 vant John Engh og Per Qvam arkitektkonkurransen om Oslos sentralbanestasjon. Den gang var det opplagt at den gamle stasjonsbygningen skulle rives og erstattes av en ny med hovedinngang i Karl Johans gates midtlinje. Men det tok tid før man kom videre med prosjektet, og på 1970-tallet var bevaringstanken blitt sterkere. Østbanestasjonen kunne ikke rives, og Oslo S ble liggende ved siden av den gamle stasjonen. Sekundærbebyggelsen over tunnelen ble redusert i omfang og dermed oppstod en høyereliggende forplass til Oslo S. Flere kritikere foreslo på 1970-tallet at Østbanebygningen skulle benyttes som hovedinngang til Oslo S. Men i 1982 sa NSB nei til en slik løsning, og det er først med vinter-OL på Lillehammer at den gamle stasjonen blir gitt nye prominens. Men det var likevel for sent. Østbanebygningen og Oslo S ble liggende som to parallelle butikksentre. Det gamle stasjonsbyningens luftige hall ble fylt opp med salgsboder."

Kilde: "Om arkitektur - tekster av Ulf Grønvold". http://omarkitektur.blogspot.no/2009/01/oslo-pluss.html