Etter å ha avsluttet turneen med Trongei og bandet i Smolensk, satte jeg kursen mot Nelidovo.
Trongei snakket ivrig om denne lille byen, og omtalte den konsekvent som ''Stadji njes progodjnava''; - de gamles by.
I følge Trongei var dette et området hvor pensjonister og andre eldre samlet seg i protest mot partiets eldrepolitikk.

Velvillig tok Trongei meg med, og vi inntok Nelidovo.

Medisiner og sykehusplasser stod det generellt svært dårlig til med, men de gamle hadde sine egne remedier.
De lindret smertene med gjæret sviskeyoghurt og flere av de eldre var hektet på en spesiell sopptype de plukket og spiste.
I følge Nadja var det ingen ting å si på fordøyelse og avføring, men kombinasjonen kunne, som vi fikk erfare, resultere i hissige og aggressive utbrudd, samt plutselig demens.

Etter en lengre samtale med Nadja, begynte saker og ting å skje. Etter å ha fortært den eksplosive blandingen av sopp og gjæret sviskeyoghurt, forandret Nadja seg totalt.
Roping og en slags høy piping på den lokale dialekten (Uforståelig, selv for meg), ble raskt etterfulgt av en rekke raske rykk med nakken og himling med øynene.
Dette var jo i og for seg greit nok; stemningen ble ettertrykkelig forandret, men vi følte oss ikke truet på noen måte.

Trongei prøvde å kommunisere med Nadja på den lokale dialekten, og det var da det skjedde:
Nadja trakk kniv.
Trongei prøvde desperat å beskytte seg, men det gamle kvinnemennesket var over han før han rakk å reagere.
Det hele skjedde så fort at jeg enset kun den karakteristiske duften gamle damer omgir seg med, før kampen mellom Trongei og Nadja var i gang.
Hva som skjedde videre vet jeg rett og slett ikke - jeg knipset bildet og la på sprang.

Det siste jeg hørte var et panisk skrik etterfulgt av høylytt knising og skjelvende, manisk latter.

For å kvitte meg med minnene havna jeg skikkelig utpå, og såg ikke Trongei siden.