Og skal derfra komme tilbake for å dømme levende og døde; ganske dramatisk utsagn. På søndagskolen for snart seksti år siden messet vi opp trosbekjennelsen, sikkert den samme som ungene lærer seg på dagens søndagsskole. Litt merkelig at teksten har overlevd inne i et rotete hue som mitt.
I går hørte jeg en prest som påsto at; når klokken slår for siste gang treffer vi igjen alle de som har vært glad i oss. Jeg funderte over utsagnet ”treffe igjen”, det blir fort en ganske brokete forsamling av noe slikt. Jeg var tross alt glad i mer enn en og skulle alle disse dukke opp på en gang blir det garantert ett himla liv.
Forutsatt at jeg kommer meg helskinnet gjennom dommens dag.
Det er jo på den ytterste dag at de himmelske herrer kommer trekkende med den store protokollen.
Da jeg var liten undret jeg ofte på hvor St. Peter noterte det jeg gjorde. Epleslang klassifiserte seg klart blant syndene. Det å ikke gjøre lekser lå i grenseland og når jeg tenker etter var det ganske få gjerninger som kunne krediteres inngangsbilletten til evigheten.
På fredagens bilde er øyeblikket kommet. Den store opptaksprøven, hvor CV-en avgjør min framtidige livsstil, enten blant de frelste på loftet eller hos svirebrødrene i kjelleren, begge deler kan fort bli et helvete
Når jeg tenker over problemet aner jeg eimen av skremslene som utgår fra kirken, for hva hadde paver og protestanter vært uten djevelen? Hinmannen er en merkevare på høyde med Coca Cola.

Bildet består av flere bygninger som er studd sammen, en mangfoldiggjort engel, trompeten fant jeg på loppemarkedet, det samme med fyren i grønn kjortel. Anklageren dukket opp i asiabutikken, for å få litt mer liv i fyren lånte jeg ham mine øyne.
Jeg vet at den kappekledde er uskarp, men da jeg kom tilbake på neste loppemarked var han borte, likevel liker jeg denne utgaven så godt at han fikk bli med på fredagens rolleliste.
Nyt det
:)Helge

Ps; jeg lager alle bildene i mørkt rom med full skjerm