Å vite at jeg for hver eksponering får et 24,5Mp 14bit opptak (som selv på ISO800 ikke har så mye som antydning til kornstruktur) er ganske overveldende. Filkvaliteten gjør at jeg kan gjøre ganske hasardiøse justeringer uten at det får synlige konsekvenser. Et ordinært bilde kan dermed i enkelte tilfeller forvandles til noe ekstraordinært i fremkallingsprosessen, og det er vel kanskje dette som er det aller mest fasinerende med å bruke D3x: Hvert opptak bærer i seg flere reelle fremkallingsmuligheter.

Slik sett er også D3x et fabelaktig sort/hvitt-kamera. Beyerfilteret gjør at det i mange tilfeller er vanskelig å få jevnt toneforløp når man fremkaller en 8-12Mp til sort/hvitt på grunn av støy i en av fargekanalene. Filene fra D3x er imidlertid så reine at de har i seg et svært subtilt toneforløp som muliggjør effektiv bruk av fargeseparering. Sammen med den formidable oppløsningen gir dette et svært godt utgangspunkt for å jobbe med sort/hvitt der man ønsker silkemyke gråtoner og tydelige detaljer i skyggene.

De fem utsnittene over er alle tatt på ISO100 men med ulik kompensering. Deretter er de kontrajustert i RAW-fremkalleren slik at den samlede eksponeringsverdien er lik. Disse utsnittene viser at opptaket i uvanlig liten grad påvirkes om det er lyst eller mørkt eksponert på denne følsomheten, noe som selvsagt betyr at man rent filteknisk har et uvanlig stort slingringsmonn når det gjelder å treffe "riktig" eksponering, spesielt på lave ISO-verdier.

Utsnittene over har også ulik kompensasjon men nå er de tatt på ISO1600. Her er det forskjell mellom opptakene og det er et tydelig skille mellom -0,7EV og -1,3EV-opptaket. Her er det tydelig at både kantskarphet, toneforløp i skyggene og detaljoppløsningen i de mørke tonene påvirkes. Likevel er det mørkeste opptaket (-1,3EV) rent filteknisk fullt ut brukbart, ikke minst tatt i betraktning av den totale oppløsningen.

Her har jeg eksponert etter lysmålerens anvisning men på ulik følsomhet. På denne måten er det lett å sammenligne den filtekniske forskjellen mellom ulike ISO-verdier men selv på ISO6400 holdes støy forbløffende godt under kontroll. På denne følsomheten er det først og fremst dynamikken som er redusert samt at farger og kontraster er blassere.

Ved å sammenligne ulike ISO-verdier som har fått ulik kompensering er det mulig å undersøke i hvilken grad en lys eksponering skiller seg fra en mørk eksponering. Utsnittene over viser at også D3x nyter godt av regelen "Expose (to the) Right".

Ulikt forrige eksempel (der det var tydelig forskjell i kornstruktur mellom ISO3200 og ISO6400) er kornstrukturen i +1,3EV ISO6400 og +0,7EV ISO3200-opptaket så og si identisk. ISO6400-opptaket har litt mer utviskede detaljer i skyggene, en aning blassere farger og litt dårligere dynamikk men holder likevel godt følge med ISO3200 fordi det er en lysere eksponering.

Bildet over viser at kombinasjonen 24,5Mp og ISO3200 er en fullt ut forsvarlig løsning. På mange måter er det bare en innebygget bildestabilisator som savnes etter hvert som kveldslyset svinner hen.

I kveldsbildet over er det mulig å skimte korn i den blå himmelen, og er man kritisk kan man nok si at toneforløpet som helhet virker litt ureint. Dette er imidlertid imponerende tatt i betraktning kameraets mange piksler og på mange måter er vi som fotografer litt for mye opptatt av korn. På en utskrift vil nemlig en del av denne korningen nøytraliseres i papirets overflate, noe som betyr at bildet i realiteten i høyeste grad er anvendelig. Jeg ser derfor få betenkeligheter med å bruke D3x på ISO6400 hvis man aksepterer en viss støy- og kornstruktur.

Om ISO6400-opptak er tilstrekkelig gode til at de egner seg for normal bruk, bør imidlertid baseres på individuelle vurderinger i forhold til bruk. Jeg har derfor tatt et knippe +0,7EV IOS6400-opptak for å undersøke denne følsomheten mer inngående.

Her har jeg hentet utsnitt fra 4 ulike opptak med samme eksponeringsverdi. Støy holdes under god kontroll men her synes jeg det er tydelig at det er kornstrukturen som setter grenser for "skarphet", ikke objektivets optiske oppløsningsevne. Den største forskjellen på en så pass ekstrem ISO-verdi i forhold til lavere følsomhet er først og fremst at kantskarphet og detaljoppløsning tydelig blir svekket, også i forhold til ISO3200.

_________________________________

I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.