Tekst og foto: Geir Brekke

Artikkelen kan kjøpes som PDF-fil tilrettelagt for utskrift til A4.
For pris og prosedyre gå til http://www.skrablikk.com/#!shop/co68


Å ta "skarpe" bilder har stått i fokus siden fotoapparatets morgen, og antakelig har det aldri vært så relevant som når man gjør opptak til RAW-format med digitale kameraer å forstå de underliggende forholdene.

Men mange er usikre på hvordan man (på en best mulig måte) kan hente ut den skarpheten som ligger latent i det digitalt opptaket. Derfor er en av intensjonene med denne artikkelen å peke på hvordan man kan forholde seg til dette, både kamerateknisk ved eksponering og i den etterfølgende bildebehandlingen av RAW-filen.

Det er imidlertid en prinsipiell forskjell mellom detaljoppløsningen i opptaket og opplevd skarphet, og paradoksalt nok kan for mye oppskarping redusere den faktiske detaljoppløsningen. Skarphet er altså både relatert til detaljoppløsningen i selve opptaket og til den konkrete presentasjonen på skjerm og/eller utskrift. Det problematiske ligger i at detaljoppløsning og skarphet har sin rot på forskjellige steder i den fotografiske prosessen. Det er derfor hensiktsmessig å skille god detaljoppløsning fra opplevd skarphet. Jeg skal etter hvert forsøke å klargjøre hva dette skillet beror på.

Det er også viktig å huske på at alt behøver nødvendigvis ikke være skarpt i et hvert fotografi, av og til kan store, diffuse flater være med på å fremheve en liten, skarp detalj.

Resten av artikkelen kan leses her:

http://www.skrablikk.com/#!Oppskarping-og-oppløsning/c1yj...fd5eba8f1d