Da Canon lanserte 50D på ettersommeren i år, var dette tidligere enn forventet fordi det kun var gått ett år siden den vel ansette 40D hadde erstattet 30D. Det har imidlertid skjedd mye hos Canons konkurrenter i denne kameraklassen det siste året. Antakelig er denne raske oppgraderingen et uttrykk for at Canon har følt seg utfordret til å svare på tiltale. Ikke usannsynlig er det etterspørselen etter flere piksler og høyere ISO-verdier som har drevet Canon lengre opp på banen.

50D og 40D er ikke til å skille i det ytre. 50D har i følge spesifikasjonene samme lysmåler, samme søker, samme autofokus i omtrent samme kamerahus som 40D. Men ikke uventet har 50D fått noen essensielle oppgraderinger.

Nye menyer og en vesentlig bedre LCD-skjerm er viktige oppgraderinger men det mest iøynefallende er at Canon 50D er blitt utrustet med 50% flere piksler (15,1Mp kontra 10,0 Mp). Om mulighet for å stille inn 2 trinn høyer følsomhet (ISO12800 kontra ISO3200) representerer en bruksmessig forbedring skal vi se nærmere på litt senere. Samlet sett fremstår kameraet som et meget kompetent og svært reelt alternativ både i forhold til Nikons populære D300, Pentax sitt velrenommerte K20D, Sonys velkomponerte A700 og Olympus sitt robuste E-3.

50Ds attraksjon ligger først og fremst i at det representerer en kontinuerlig videreutvikling av Canons mellomklassekamera som startet med 10D og som siden har hatt en jevn og stødig utvikling i 20D, 30D og 40D.

Siden 40D skal være i handel parallelt med nykommeren 50D, tilbyr Canon dermed to modeller som er nesten identiske både fysisk og funksjonsmessig. Det er likevel sannsynlig at mange vil velge den nettere og lettere 450D fremfor 40D på grunn av pris. Samtidig fremstår 50D som ett farlig fristende alternativ for mange av dem som egentlig vurderer den prisgunstige 40D. Hvilket av disse 3 som er det beste kjøpet avhenger av behov og kan selvsagt diskuteres, men etter min mening er prisen på 50D oppsiktsvekkende lav i forhold til alt det har å by på.

Dessuten har Canon fremdeles i salg det nå over 3 år gamle 5D fram til 5DII er leveringsklar. Dette er en kameramodell som har omtrent den samme kamerakroppen som 50D og er rettet mot omtrent det samme bruksområde. Den største forskjellen mellom dem er at 5D har en brikke på 24x36mm mens 50D har en brikke på ca. 22x15mm. Tatt i betraktning alle likhetene er det kanskje ikke så rart at mange er spent på hvordan 50D klarer seg mot Canon 5D, som på tross av alder fremdels har ord på seg for å levere svært god bildekvalitet.

Personlig tror jeg faktisk at mange Canonbrukere vil vurdere 50D opp mot både utgående 5D og nyanmeldte 5DII. Mer om dette litt senere.
Målet med denne artikkelen er å vurdere generell funksjonalitet og redegjøre for hvordan jeg synes kameraet fungerer i ulike brukssituasjoner. Men først og fremst er dette en presentasjon av undertegnedes subjektive skråblikk og synspunkt basert på en saumfaring med særlig fokus på bildekvalitet.

Med tilgang på et bredt utvalg EF-objektiv og en ekstern blits med styreenhet på kamera, har jeg fått brukt kameraet i mange forskjellige situasjoner. Jeg har brukt det i skarpt sollys, i regn og i skumring, jeg har bevisst overeksponert, feileksponert og undereksponert og jeg har brukt ett bredt utvalg ISO-verdier i ulike belysningssituasjoner.

I løpet av de nesten 3 ukene jeg har hatt kamerat til disposisjon er det blitt rundt regnet et par tusen eksponeringer. De aller fleste opptakene er gjort til RAW-format. Filene er fremkalt i Lightroom 2.1 basert på mine preferanser når det gjelder sortpunkt, kontrastkurve og oppskarping og mine vurderinger når det gjelder hvitbalanse, fargemetning og kontrast. Utover dette er bildene kun nedskalert til web-størrelse.

En del 100%-utsnitt er tatt med for at detaljer i bildene og observasjoner beskrevet i teksten kan studeres mer inngående.

I tillegg til å vurdere opptakene på skjerm har jeg skrevet ut et utvalg bilder til utfallende A2. Noen 100%-utsnitt er også skrevet ut til A3 for videre visuelle vurderinger av eksponeringstoleranse, dynamikk, støy, ISO-egenskaper og toneforløp i skyggene.

Jeg er klar over at Canons Digital Photo Professional (DPP) er direkte integrert med Canons filtagging. En del Canon-brukere hevder faktisk at fremkalling med DPP gir litt bedre resultat enn andre RAW-fremkallere. Det har jeg ikke hatt anledning til å etterprøve med 50D.
En av de bruksmessige forskjellene i forhold til 40D er 50Ds nyutviklede menyer. Kameraet har nå mange ulike innstillingsmuligheter og derfor er innholdet i menyene ganske omfattende. Selv om de er organisert i overordnede faner, krever det ganske mye tilvenning før jeg føler meg fortrolig med menysystemet. Jeg synes det er litt for lett å glemme hvor jeg har gjort de forskjellige innstillingene.

50D har imidlertid en egen funksjonsknapp som henter frem kamerainnstillingene og viser dem på LCD-skjermen. Her kan jeg velge og justere innstillinger ved å bruke innstillingshjulene. Dette er veldig nyttig når jeg skal kontrollere innstillinger før en ny fotograferingssesjon begynner og når ulike valg skal justeres underveis. Enkelt og elegant.

50D har også en egen hurtigknapp for bildestil. Den slår på LCD-skjermen hvor der kan jeg velge blant ulike bildestiler med hjulet på kameraets bakside. Ved å trykke på infoknappen kan parametrene for bildestil justeres på en oversiktelig måte. Også dette er enkelt og elegant.

40D var det første Canon-kameraet som fikk LiveView-mulighet. Denne funksjonen er nå oppgradert i 50D med bl.a. forbedrede fokusmuligheter. Selv om jeg personlig foretrekker å bruke den optiske søkeren, så gir LiveView utvidede bruksmuligheter i en del situasjoner. Men at bildet på LCD-skjermen ikke påvirkes av eksponeringskompensasjon synes jeg er pussig. Ville ikke det være naturlig? Dette fikk jeg dessverre ikke tid å avklare nærmere før kamera måtte leveres tilbake men jeg har fått bekreftet at Nikon D300s LiveView-funksjon oppfører seg likedan.

Programvelgerhjulet er høyt plassert og har en utsatt posisjon. Min erfaring er at det er for lett å endre og jeg hadde foretrukket at dette hjulet hadde en form for sperre. På samme måte som med 5D så kan programvelgerhjulet endres uforvarende når kameraet tas opp eller legges ned i kamerabagen. Og fordi programvalg ikke er synlig i søkeren, så har det hendt at jeg ikke har oppdaget at programvelgerhjulet har fått andre innstillinger enn jeg foretrekker.

Personlig liker jeg hjul bedre enn knapper og menyvalg og jeg savner derfor Nikons hjul som er plassert fremme under utløseren. Der sitter det lett tilgjengelig for høyre ringfinger, men på Canons kamera er denne plassen ledig. Imidlertid er det et velplassert hjul rett bak utløseren som har ulik funksjon avhengig av hva man skal justere.

Av/på-knappen har en egen posisjon som gjør at hovedhjulet aktiveres som eksponeringskompensasjon. Dette gjør at denne funksjonen er meget enkel og rask i bruk. I tillegg vises denne innstillingen på en tydelig måte i søkeren, noe som gjør at det er lett å se hvilken eksponeringskompensasjon som er valgt

Joysticken er i prinsippet et tredje hjul, men størrelse og utforming gjør dessverre at den ikke er presis nok ved rask bruk. Dessuten har 50Ds kamerakropp fått en forhøyning slik at joysticken er enda trangere å bruke enn på 5D.

Auto-ISO har jeg bare brukt sporadisk, men dette er en svært praktisk funksjon. Min erfaring er at det er viktigere å eksponere lyst enn å velge lav ISO, og med auto-ISO kan man konsentrere seg om å justere inn riktig eksponeringskompensasjonen.

På samme måte som i 40D så vises ISO-verdien i søkeren. Dette synes jeg er en viktig forbedring i forhold til 30D og 5D.

50D gir mulighet for å velge opptak til 3 ulike oppløsninger med RAW-kvalitet. Denne innstillingen vises ikke i søker og er derfor lett å glemme. Hvis man har valgt sRAW1 eller sRAW2 burde dette kunne kontrolleres direkte i søkeren uten at man må se på toppdisplayet.

Jeg klarer ikke å oppdage noen forskjell i støy mellom RAW, sRAW1 og sRAW2 når vurderingsstørrelsen er den samme. Full RAW-størrelse har imidlertid bedre oppløsning (15,1 Mp kontra 7,1 Mp kontra 3,8 Mp), og den eneste fordelene sRAW-konseptet gir så langt jeg kan bedømme, er at man får RAW-filer som er mindre (25Mb kontra ca. 20Mb kontra ca. 15 Mb). Tatt i betraktning at sRAW-filene tar uforholdmessig mye plass i forhold til nominell størrelse, er heller ikke redusert filstørrelse en særlig relevant gevinst.

Det er mulig å stille 3 ulike nivå av Støyreduksjon ved høy ISO. Men uansett hvor nøye jeg myser, klarer jeg ikke å avdekke noen forskjell i støynivå på RAW-filene ved bruk av Støyreduksjon kontra opptak uten støyreduksjon. Heller ikke Høylysprioritering har innvirkning på RAW-filene, så vidt jeg kan bedømme. Etter min erfaring gir derfor begge disse innstillingsmulighetene kun utslag ved opptak direkte til JPG eller ved fremkalling i Canons DPP ( som kan lese denne informasjonen).

Etter hvert som jeg bruker kameraet slår det meg at det er påfallende mange funksjoner og innstillingsmuligheter som relaterer seg til opptak til JPG. På den ene siden er dette bra fordi den fotografen som virkelig har de riktige kunnskapene, kan individuelt tilpasse og optimalisere JPG-opptakene. På den andre siden gjør dette at kameraet blir unødvendig komplisert for oss som kun fotograferer til RAW og som foretrekker andre RAW-fremkallere enn DPP.
Canon 50D - et utvalg tekniske spesifikasjoner:

- 14,9x22,3mm CMOS bildebrikke
- 15,1 Mp (4752 x 3168)
- Kalibrert følsomhet: ISO100-ISO3200 + auto-ISO
- Ukalibrert følsomhet: H1 (ISO6400), H2 (ISO12800)
- RAW, sRAW1 og sRAW2
- 14bit A/D-prosessor
- Lukker: 100.000 sykluser
- 9 punkt autofokus
- 95% søkerdekning
- 0,95x søkerforstørrelse (m/ 50mm objektiv)
- Utskiftbar mattskive
- 6 bps (bilder pr. sekund)
- 3" LCD-skjerm m/ 900.000 piksler
- LiveView med 100% dekning
- EOS Integrated Cleaning System
- Innebygget blits
- Vekt: ca. 730gr + batteri
- Ytre mål: h=108mm , b=146mm , l=74mm