Hver gang jeg får mulighet til å prøve et nytt kamera faller jeg litt i staver over hvordan mitt favorittkamera bør være. For meg er det to ting som fremstår som essensielle: Søkerens størrelse og objektivets lysstyrke.

En av ulempene med kameraer som har redusert brikkestørrelse er at også søkerbildet får en tilsvarende reduksjon av søkerstørrelsen i forhold til kameraer med 24x36mm-format. Fordi søkeren er det viktigste brukergrensesnittet mellom fotograf og motivutsnitt er søkeren en viktig bruksmessig faktor. Det kan imidlertid være vanskelig å lese ut av kameraspesifikasjoner hvor stort søkerbildet egentlig er.

De to øvrige parametrene som påvirker søkerens størrelse er søkerdekningen (oppgis i prosent) samt søkerforstørrelsen (angis som en faktor når det er montert på et 50 mm-objektiv). Basert på disse tre opplysningene (brikkestørrelse, dekningsgrad og forstørrelsesgrad) kan man enkelt regne seg frem til søkerbildets relative størrelse.Pentax har endret søkerens dekningsgrad fra gjennomsnittlige 95% i K20D til imponerende 100% i K7. Det betyr (ganske enkelt) at det man ser i K7-søkeren er det man får med på bildet. Dette er selvsagt meget kjærkomment for de aller fleste brukerne. 100% søkerdekning burde være en selvfølge i et hvert DSLR-kamera, men dessverre er dette kun vanlig i de aller dyreste modellene.

Dessverre har Pentax (av uforståelige grunner) valgt å redusere søkerforstørrelsen i forhold til K20D fra 0,95x til moderate 0,92x. Dermed kan man si at noe av vinningen har gått opp i spinningen.

Når vi vet at K7 har et opptaksformat på 23,4x15,6mm er det enkelt å regne ut den relative søkerstørrelsen i forhold til andre kameramodeller.Søkerbildet i K7 har en (i og for seg) akseptabel størrelse (på grunn av at det har 100% søkerdekning), og søkerbildet er bare marginalt mindre enn søkeren i Nikon D300. Men det er merkbart mindre enn søkeren i Canon 7D (som har 100% søkerdekning og 1,0x søkerforstørrelse). Dermed fremstår søkerbildets størrelse i K7 som mindre enn jeg synes det bør være.

K7 har imidlertid utskiftbar mattskive og Pentax leverer flere ulike mattskiver tilpasset ulike oppgaver. Begge deler burde være en selvfølge på alle DSLR.Personlig mener jeg at kreativ bruk av det optiske fenomenet "uskarphet" er et av de aller viktigste virkemidlene jeg har som fotograf. Dette betinge imidlertid at jeg kan jobbe med lyssterke objektiver, gjerne på relativt korte avstander og tette motivutsnitt.

Jeg brukte en periode parallelt to ulike DX-hus der det ene hadde en f/3,5-5,6-zoom og det andre hadde et fast f/1,4-objektiv (med brennvidde omtrent midt i registeret for zoomen). Hver gang jeg avløste kameraet med zoomen og gikk over til kameraet med fastobjektivet var det som det gikk et lysrush gjennom søkeren. Forskjellen er rett og slett formidabel. Jeg synes det er vesentlig mer inspirerende å bruke lyssterke, faste brennvidder enn lyssvake super-zoomer.Det er flere ting ved K7 som har appell. Men først og fremst er det muligheten til å kombinere det kompakte kamerahuset med ultrakompakte objektiver som jeg synes er det mest fasinerende. 40mm f/2,8 er en liten perle og sammen med K7 gir det en fantastisk kompakt løsning. Objektivet er kun 90 g og stikker kun 10-12mm ut fra bajonettfatningen når det er montert på kameraet. Over er 40mm f/2,8 montert på K7 mens 50mm f/1,2 er montert på 5D. Her fremgår det ganske tydelig at de fysiske forskjellene er betydelige.Her ser vi de samme to komboene rett forfra. Også fra denne vinkelen er den fysiske forskjellen påfallende stor, ikke minst i lys av at 5D er 24x36mm-klassens minste og mest kompakte DSLR.

Lystyrken til dette miniatyriserte objektivet er imidlertid minst ett trinn for dårlig både med hensynt til søkerens lyshet, men også på grunn av manglende mulighet for å jobbe med uskarphet på åpen blender. Om 40mm på DX er en hensiktsmessig brennvidde kan selvsagt diskuteres. Jeg ville nok foretrukket det med en lysstyrke på f/2,0, selv om det dermed ville blitt noen gram tyngre og noen millimeter større.

Interessant nok har Pentax et ganske rikholdig utvalg faste brennvidder tilpasset DX-formatet. Noen av dem har relativt god lysstyrke. Det finnes derfor flere alternativer hvis man ønsker å sette sammen et fleksibel, men likevel komplett objektivutvalg som passer sammen med K7.15mm f/4,0 er også lite og kompakt. Men selv om det er stort i forhold til 40mm f/2,8 er det faktisk likevel mer spesielt. Det er nemlig den eneste faste vidvinkelen som er utviklet spesielt for DX-formatet, et faktum som burde føre fotografer mot Pentax i hopetall. Objektivet virker ganske godt korrigert, men lysstyrken på f/4,0 er dessverre for dårlig synes jeg. Spesielt er lysstyrken for dårlig for et fastobjektiv.

Jeg har brukt dette objektivet ganske inngående. Derfor har jeg valgt ut bilder tatt med dette objektivet til dette kapittelet. Alle bildene på denne siden er (tilfeldigvis) tatt på blender f/5,6. Selv skalert ned til 900x600p er objektivets lyter i hjørnene synlig. Min største innvending mot 15mm f/4,0 er derfor (i tillegg til den dårlige lysstyrken) at det må blendes ned til f/8 for å yte noenlunde akseptabelt i hjørnene.Over har jeg sammenstilt et utsnitt fra senter med et utsnitt fra nedre, høyre hjørne. Her er det svært tydelig at det er stor forskjell mellom skarpheten i senter og uskarpheten i hjørnene, selv når opptaket fremkalles med nøytrale innstillinger. Spesielt sett i forhold til den relativt stive prisen på nesten 7.000,- er dette for dårlig, selv om jeg ellers liker objektivet veldig godt.