50D har en overflate som er behagelig å ta i og det har et gummiert grep som er utformet slik at jeg får godt tak og sikkert feste. På tross av mange innstillingsmuligheter har 50D en relativt enkel layout og det gir raskt ett overbevisende inntrykk. Både vekt og størrelse gjør at det er ganske nær slik jeg synes det ideelle kameraet skal være.
Et forhold som ikke synes umiddelbart, men som jeg likevel mener er viktig å være klar over, er at 50D har fått både bedre og flere værforseglinger og at kamerakroppen er satt sammen med mer nøyaktige sammenføyninger. Dette betyr at 50D tåler mer enn både 40D og 5D når det gjelder fuktighet, støv og fysiske påkjenninger. På denne måten er Canon i ferd med å tilfredsstille ønsket om et værforseglet kamerahus i mellomsjiktet egnet for bruk også i ruskevær.
For en som er vant med Canons tidligere modeller er det en fryd å hente opp bildene på kameraets flotte LCD-skjerm. Den er stor (3" diagonalt), kontrastrik og skarp og har en helt annen oppløsning enn jeg er vant med. 50Ds LCD-skjerm har nesten 4x flere piksler enn skjermen til 40D. Her går det an å danne seg ett presist inntrykk av hvordan eksponeringen sitter og hvordan farger og valører er i det ferdige bildet. Selv skarphet og fokusplassering kan kontrolleres.
På grunn av en oppsiktsvekkende høy økning av pikselantallet i forhold til 40D, er detaljnivået imponerende. En nyutviklet, kraftigere Digic-IV-prosessor har stor innvirkning på prosesseringshastigheten. På tross av 50% større belastning klarer 50D å opprettholde en opptakshastighet på over 6 bilder pr. sekund, som også er opptakshastigheten til 40D.
Men den høye oppløsningen gjør at det stilles krav til brukeren på flere områder hvis brikkens detaljeringspotensiale skal utnyttes fullt ut. Grovt sett kan man forvente at 50D kan gi samme opplevd skarphet ved utskrift til A2 som 20D/30D gir ved utskrift til A3. Men for at man skal klare å hente ut denne forskjellen, er det flere ting som må være optimale.
For det første må lukkertiden være så rask at kamerarystelser ikke innvirker på skarpheten. For dem som er kjent med den såkalte "tommelfingerregelen" så bør nok den regelen 2-, 3- eller sågar 4-dobles hvis man skal være sikker på at kameraet holdes tilstrekkelig stabilt.
For det andre så må man unngå diffraksjonsintrodusert uskarphet, noe som betyr at blendere mindre enn f/11 må unngås.
For det tredje bør opptak gjøres med en eksponeringsstrategi og på ISO-verdier som gjør det unødvendig å bruke støyreduksjonsfunksjoner.
For det fjerde må den optiske kvaliteten på valgt objektiv være høy og jevn over hele bildeflaten.
Søkeren i 50D er lys og kontrastrik, og for dem som oppgraderer fra 20D/ 30D er den en vesentlig forbedring også størrelsesmessig. Standard mattskive er imidlertid etter min smak for glatt og dermed gir den meg ikke optimal kontroll ved manuell fokus. Noen vil nok være uenig, men jeg foretrekker en mattskive som er grovere slik at dybdeuskarpheten avtegnes tydeligere i søkeren. Heldigvis kan mattskiven byttes ut, en enkel operasjon som er gjort på under ett halvt minutt.
Selv om 50D i størrelse og funksjonalitet er ganske lik Canon 5D, har 5D har et betydelig større søkerbilde. I tillegg gjør crop-faktoren at man må benytte kortere brennvidde for samme motivutsnitt ved bruk av 50D kontra 5D. Dette gjør at begrenset dybdeskarphet er mer fremtredende og uttalt med 5D i ellers like situasjoner.
Den største praktiske og bruksmessige forskjellen mellom 50D og 5D ligger altså i de optiske forskjellene vedrørende dybdeskarphet på ekvivalente billedvinkler, både betraktet i søkeren og når man ønsker å utnytte de fotografiske mulighetene selektiv (begrenset) dybdeskarphet kan gi.
Det er også enkelte filtekniske forskjeller med tanke på toneforløp i skyggene og ISO-prestasjoner. Dette diskuteres på bredere basis i et senere kapittel.
Hvorfor Canon ikke har konstruert blitsen til å kunne være styreenhet for eksterne blitser (slik Nikon har klart i sine kamera), vet jeg ikke. Uten denne skjulte funksjon virker blitsen nesten litt malplassert.
Canon leverer heller ikke "Multiple Exposure" slik Nikon gjør. Det er nok ikke den første funksjonen man savner, men den burde være mer naturlig enn de mange funksjonene som ikke har innvirkning på annet enn JPG-opptaket.
Dessuten er det rett og slett en gåte at Canon ikke har en egen "Speil opp"-knapp på sine kamera. Det er en funksjon som vil være til nytte i mange ulike situasjoner, men som kun kan aktiveres ved dypdykk i menyene. Selv om man kan programmere dette inn som et eget funksjonsvalg på programvelgerhjulet, burde denne funksjonen vært mulig å bruke direkte. Dette er noe som har vært etterspurt i mange tester verden over de siste 4-5 årene,
Heller ikke noen intervallutløser finnes i Canon 50D. Det er en funksjonen som har mange kreative muligheter i ulike situasjoner og som etter min oppfatning burde være integrert i et kamera i 50Ds prisklasse.
50D sin lukker har en helt annen lyd enn Canon 5D. Den virker mer høyfrekvent og kjappere, men klinger likevel godt i øret. Samtidig har dn omtrent samme lydstyrke.
Utløseren er presis, lett å venne seg til og avtrykket skjer nøyaktig når jeg ønsker det og blackout-tiden er kjapp og ubetydelig.