Den nye LCD-skjermen gjør at man har bedre mulighet for å sjekke opptaket spesielt når det gjelder fokusplassering og skarphet. Men også farger og nyanser virker riktig gjengitt. Dette er noe som øker følelsen av å bruke et kamera av høy kvalitet og helt sikkert noe mange vil sette pris på.
Selv om 50D retter seg mot fotografer med en viss erfaring, kommer man ikke utenom vurderingen av kvalitetsforskjellene mellom JPG kontra RAW. Det store og alltid tilbakevendende spørsmålet er dette: Skal man la kameraets signalprosessor gjøre jobben og la opptakene konvertere direkte til JPG i kameraet, eller er det en fordel å gjøre alle opptak i RAW og så selv i fred og ro fremkalle disse i en RAW-fremkaller?
Filkvaliteten og oppløsningen som 50D leverer, gir grunn til å dvele litt ved denne problemstillingen.
Via mange ulike menyvalg kan en rekke parametre som har innvirkning både på fil- og bildekvalitet ved JPG-opptak fininnstilles. Man kan selvsagt gjøre valg for hvitbalanse, kontrast, fargemetning og oppskarping. Men man kan også stille inn ulike parametre for høylysprioritering og justere inn ulik grad av støyreduksjon ved høy ISO. Dermed kan man få kameraet til både å eksponere og prosessere opptakene etter egne preferanser og ønsker.
Men man må ha en ganske grundig og inngående forståelse av hvordan disse innstillingene påvirker opptaket for å kunne bruke disse forhåndsinnstillingene på en god måte. Paradokset er nemlig at hvis man bruker innstillingene feil, så kan man risikere å ende opp med opptak som filteknisk er dårligere enn hvis alle disse innstillingene var nullstilt.
Det er også en overhengende fare for at man overser eller glemmer å tilbakestille enkelte parametre når man går fra ett motiv til et annet.
Grunnkvaliteten i filene fra 50D er så god og mulighetene for å tilpasse konverteringsprosessen så mangfoldig, at for dem som virkelig har de riktige kunnskapene og forstår å utnytte potensialet i de ulike parametrene, gir 50D mange muligheter. Man kan gjøre både individuelle og motivtilpassede innstillinger og jeg er overbevist om at i de rette hender kan JPG rett ut av kamera være en løsning som gir godt resultat. Er JPG alt man trenger?
Det åpenbare paradokset er at den fotografen som har opparbeidet seg tilstrekkelige kunnskaper, vil i 99,9% av tilfellene bruke RAW framfor JPG.
Bruken av en slik superzoom har likevel noen sider jeg synes kan være problematiske, og som det er relevant å vurdere.
Først er det fysisk størrelse. Når objektivet er innstilt på 18mm og er på sitt korteste, er det like langt og nesten like tungt som EF135mm f/2,0L (11,5 cm og 750g). Når objektivet er innstilt på 85mm, er det blitt like langt som EF 200mm f/2,8L. På 200mm når det sin fulle lengde, da er det over 16cm (mer enn 3 cm lengre enn EF200mm f/2,8L).
Det neste er den begrensede lysstyrken. Allerede ved 85mm er største blender redusert fra f/3,5 til f/5,6, noe som betyr at det kan virke svært lyssvakt i mange hverdagssituasjoner der bedre lysstyrke vil være en stor fordel. Ikke minst synes jeg at søkeren blir for mørk, spesielt merkbart når det er lite lys.
Det tredje er det lange zoomområdet. Bildevinkelen på lengste brennvidde tilsvarer 320mm på 24x36mm-formatet. Min erfaring er at slike brennvidder er ganske krevende i bruk. Sammen med lav lysstyrke kreves det svært gode lysforhold for å kunne brukes med noenlunde godt resultat.
Et fjerde moment er at en slik superzoom også viser tydelige geometriske fortegninger, spesielt i ytterkantene av zoomområdet. Dermed kan det ofte være dårlig egnet både ved fotografering av arkitektur og ved landskapsfotografering der horisonten er synlig i bildet.
Objektivet har imidlertid en nærgrense på imponerende 0,45 m (også ved 200mm), noe som gjør at objektivet samlet sett har svært mange anvendelsesmuligheter i godt lys.
Man kan like det eller ikke, men "full åpning" betyr uvegerlig mørke og merkbart softe hjørner, selv om 18-200mm f/3,5-5,6 IS faktisk er forbausende skarp i sentrum av bildeflaten.
18-200mm f/3,5-5,6 IS er fint å bruke i mange godt opplyste situasjoner. Men en regntung ettermiddag i november er definitivt ikke innefor objektives naturlige bruksområde.
Nå har ikke min oppgave i denne sammenhengen vært å undersøke de optiske mulighetene. Men med sine 15,1Mp har 50D ett oppløsningspotensiale som kan overgår de optiske prestasjonene til flere objektiv enn 18-200mm f/3,5-5,6 IS. Den viktigste egenskapen til 18-200mm f/3,5-5,6 IS slik jeg ser det, er at man har et imponerende brennviddeområde tilgjengelig uten å bytte objektiv. Slik sett kan dette være et hensiktsmessig start- og/ eller reiseobjektiv. Samtidig har man i 50D et kamera med et latent potensiale som kan utnyttes når man oppgraderer til optikk med bedre lysstyrke og bedre oppløsning.