Mange har antakelig lagt merke til støy ved bruk av høy ISO. Det rapporteres om svært ulike støyforhold fra ulike kamera, og det vil ikke forundre meg om ikke enkelte også opplever støy ved lav ISO. Og på tross av at de siste par års DSLR-modeller har imponerende lite støy, er det vel knapt noe emne som diskuteres så mye som støyegenskaper for digitale speilreflekskamera. Min erfaring er at det først og fremst er undereksponering som forårsaker denne støyen. Mange ganger er ISO-støy forårsaket av misforståelser og åpenbare brukerfeil men vi skal se at forhold rundt ISO-støy ofte kan forbedres med enkle eksponeringstiltak.

Ifølge Canon så har nye produksjonsprosesser, i tillegg til forbedrede fotodioder og mikroobjektiver, økt bildebrikkens lysoppsamlingsevne. Dermed får flere piksler plass på CMOS-brikken uten at den tekniske bildekvaliteten i forhold til 40D reduseres. Disse endringene skal dessuten sikre bedre ISO-ytelse og samme lave støynivå.

Slike opplysninger pirrer selvsagt nysskjerrigheten, og som Canon 5D-bruker synes jeg det er naturlig å sammenligne 50D sine prestasjoner direkte mot 5D.
Forskjellen på 2,3Mp i 50Ds favør er nok ikke stor nok til at det utgjør noen nevneverdig forbedring i oppløsning. Men ved lave ISO-verdier har 50D en filkvalitet som nok tåler litt mer justering enn 5D. Forskjellen kan nok ikke kalles substansiell, men det betyr at 50D har strålende filkvalitet hvis det får nok lys. At første stikk går til 50D, tilskriver jeg først og fremst at den digitale behandlingen skjer med nyutviklede prosesseringsmetoder og at 50D lagrer opptaket som 14bit RAW-filer mens 5D kun lagrer opptakene som 12bit RAW-filer. På lav følsomhet er det derfor tydelig at "nytt" er bedre enn "3 år gammelt" når det gjelder filkvalitet.
Som vi kan se på 100%-utsnittene av eplene gjengitt over, så har 50D generelt litt bedre kontraster og så vidt merkbart sterkere farger enn 5D. Min vurdering er at 50D mister det lille forspranget etter hvert som følsomheten økes, men det henger likevel forbausende godt med 5D helt opp til ISO800 når vurdering av fil- og bildekvalitet legges til grunn. I normale situasjoner gir dermed 50D omtrent like gode opptak som 5D ved ISO800, forutsatt at man utnytter kameraenes beste egenskaper og vet hva man gjør.
Så lenge man sikrer seg mot overeksponering av høylysene, vil man med alle digitalkamera oppdage at en lys eksponering har positiv innvirkning på både ISO-støy og toneforløp. Grunnen til at en lys eksponering både har mindre støy og bedre toneforhold i skyggene beror på to ting:

For det første så justeres ett lyst opptak normalt ned i RAW-fremkalleren slik at det blir mørkere. Også støyen gjøres mørkere og kamufleres dermed bedre.

For det andre så lagres hele toneforløpet i en lys eksponering slik at hver nyanse innholder litt mer finmasket digital informasjon, noe som gjør at spesielt mørke nyanser fremstår litt "renere" og med bedre detaljoppløsning.

Disse to enkle forholdene forsterker hverandre. Det kan derfor være nyttig å repetere noe som ble påpekt i en tidligere seksjon: Hvis samme motiv eksponeres med eksempelvis ISO800 -0,7EV og ISO1600 +0,7EV, så vil ISO1600-opptaket ha litt bedre toneforløp og litt mindre støy samtidig som det eksponeres med en litt raskere lukkertid ved samme blender.

Å eksponere riktig (= lysest mulig) har derfor større positiv innvirkning på å dempe støy enn å velge lavest mulig ISO. En +1,0EV-kompensasjon betyr at opptaket lagres med dobbelt så mye digital informasjon.

Så langt jeg klarer å bedømme så betyr en +0,7EV-kompensasjon en demping av støy tilsvarende ett helt ISO-trinn.

Et jevnt toneforløp gir stort rom for etterjustering og forskyvning av toner, valører og nyanser i fremkallingen. Disse egenskapene ønsker vi selvsagt også på høye ISO-verdier. Etter hvert som jeg sammenligner filer ved høyere ISO-verdier, er det åpenbart at styrken til 5D fremfor 50D er å finne i de mørke partiene, hvor 5D har et litt bedre detaljgjengivelse og jevnere toneforløp i de mørkeste skyggene.

Denne forskjellen er der allerede ved lave ISO-verdier og 5D sitt fortrinn på dette punktet styrkes med økende ISO. Det er kanskje dristig å anslå noen tallverdi, men dette utvidede toneforløpet i skyggene utgjør antakelig en fordel på anslagsvis 1,0EV. Dette gjør at 5D har en tilsvarende større opplevd toleranse for feileksponering enn 50D.

Dette kan ha betydning hvis man jobber med motiv der det er viktig å kunne skimte tegninger i de mørkeste partiene - særlig er dette en fordel hvis man jobber i sort/hvitt. Godt toneforløp i skyggene sikrer også best mulig kontroll med detaljeringsnivået i mørke partier på utskriftene.
Som bildeeksemplene over viser, gir også ISO1600 glimrende resultat hvis man eksponerer riktig. Det kan derfor være fornuftig å prøve og utnytte eksponeringstoleransen i høylysene ved høye ISO-verdier. Det er nemlig stor forskjell når det gjelder støy mellom minuseksponering (-1,3EV) og plusseksponering (+1,3EV) ved ISO1600.

Neste skritt er selvfølgelig å sammenligne 50D med 5D på ISO3200. Her skal det påpekes at for 5D er ISO3200 en ukalibrert verdi og 5D må derfor ansees å konkurrere utenfor sitt "kompetanseområde" mens for 50D er ISO3200 høyeste standardverdi. Det er naturlig å forvente at 5D viser visse filtekniske svakheter ved denne følsomheten men selv for en 5D-patriot som meg var det overraskende nok 50D som måtte bite i gresset.
Over er samme motivutsnitt (tatt på ISO3200) gjengitt fra henholdsvis 50D til venstre og 5D til høyre. Bortsett fra at 50D har litt større fargemetning, er det knapt mulig å se noen forskjeller i et så lite format. Under har jeg funnet frem to 100%-utsnitt fra begge kamera og satt dem side ved side.
God filkvalitet ved høy ISO betyr utvidede bruksmuligheter. Det er imidlertid noe som skjer med filkvaliteten til 50D ved høyere verdier enn ISO800-ISO1000, og forskjellen ved ISO 3200 mellom 50D og det 3 år gamle 5D er rett og slett påtakelig tydelige.

Basert på forhåndsomtalen av 50Ds høye ISO-verdier, synes jeg det er forbausende hvor mye tydeligere støyen er i 50D opptaket enn i 5D-opptaket. Det er også bemerkelsesverdig hvor mye bedre toneforløpet er i skyggene i 5D-opptaket, og totalt sett synes jeg det er belegg for å hevde at 50D dankes ned i støvlene av 5D ved ISO3200.
Til sist sammenligner jeg samme 100%-utsnitt ved ulik ISO. Som man kan se over så er ISO1600 fullt ut brukbart når det gjelder støy og ISO3200 kan også kalles brukbar.

Det største problemet med H1 (ISO6400) og spesielt H2 (ISO12800) er ikke bare fremtredende støy, men at detaljoppløsningen i tillegg er så forringet at opptaket har begrenset bruksverdi. Ved å inkludere H2 synes jeg Canon har gjort 50D en stor bjørnetjeneste. Etter min oppfatning burde denne følsomheten vært utelatt. Vurdert mot 5Ds ISO3200-prestasjoner så synes jeg til og med ISO6400 er å strekke ISO-strikken vel langt.

Disse begrensningene på høy ISO er imidlertid ikke noe som er spesifikt ved 50D. Tvert i mot så er det nok de fysiske lovene som bestemmer at det finnes visse begrensninger også ved moderne teknologi. For modellene til og med 40D kan man kanskje si at Canon har begrenset følsomhetsinnstillingene til nøkterne verdier. Fra og med 50D er det dessverre ting som tyder på at Canon er mest interessert i å vinne ISO-racet.

Det er ikke til å stikke under en stol: Er man først og fremst på jakt etter ekstreme ISO-verdier (over ISO1600-ISO2000), bør man nok vurdere kamera med større brikkeformat enn det 50D har.
Det er mulig at gode prestasjoner på lav ISO er gått av moten, men selv er jeg svært imponert over 50D på lav følsomhet. Filteknisk gir det mulighetene til å kunne gjøre uvanlig kraftig forskyvning av både toneforløp og fargebalanse uten at dette får synlige, negative konsekvenser ved lave ISO-verdier.