Da Nikon pensjonerte sitt velrenommerte D2x og lanserte D3 i august 2007 var det Nikons første digitale speilreflekskamera (DSLR) med en 24x36mm bildebrikke. Dette hadde umiddelbart stor innvirkning i DSLR-markedet. Selv om kameraet i seg selv var en direkte videreføring av Nikons D2-serie, var den store forskjellen at brikkeformatet var oppgradert fra 15x23mm tilbake til det kjente 24x36mm-format.

Fordi 24x26mm-formatet har et mer enn dobbelt så stort bildebrikkeareal (og derfor klarer å fange vesentlig mer lys enn 15x23mm-formatet) var et av de store salgsargumentene den fantastiske filkvaliteten, spesielt på høy ISO. Den andre vesentlige forbedringen i forhold til D2-serien var selvsagt økningen av størrelsen til søkerbildet, og den tredje var at endelig fungerte vidvinkelobjektivene som vidvinkler igjen.

Etter å ha vært i skyggen av Canon 1Ds II og Canon 5D mk I, begge 24x36mm-formatmodeller, kom Nikon med D3 igjen på alles lepper. Ikke minst var muligheten til å bruke ISO6400 og få akseptable bilder imponerende. Denne fleksibiliteten gjorde at Nikon plutselig var i forkant av utviklingen.


D3s bygger direkte videre på D3 sitt formidable rykte og er i realiteten avløseren til D3. D3s har nå vært på markedet siden begynnelsen av 2010. I forhold til D3 er det egentlig gjort svært få justeringer. Rent fysisk er D3s nesten ikke til å skille fra forløperen, noe som tyder på at Nikon selv mener at modellen var vel utrustet allerede. At D3s fikk EISA-prisen for "Best Professional Camera 2010-2011 EISA Award" og "Best Digital SLR Professional 2010 TIPA Award viser at Nikon har gjort mye rett med dette kameraet.

D3s har et integrert vertikalgrep, og denne kameratypen omtales ofte som "proffmodell". Det gjenspeiles også i prisen, som er nærmere 35.000,-. Det er en høy kostnad, spesielt for en privat lommebok, men gir tilgang til et svært anvendelig redskap for den som trenger et fleksibelt kamera.

Bildebrikken i D3s er nyutviklet av Nikon spesielt for dette kameraet. Ulikt D3x, Sony A900 , Canon 5D II og Canon 1Ds III (som alle har mer enn 20Mp) har Nikon valgt å beholde en (i denne sammenheng) beskjeden oppløsning på rundt 12Mp. Det er ganske åpenbart at fravær av støy og ekstraordinære lavlysegenskaper har stått i høysetet. Dette er gjort ved å optimalisere utformingen av hver enkelt pikselsensor sin evne til å fange lys. Samtidig gjør den relativt sedate oppløsningen at hver enkelt pikselsensor er størst mulig. Og D3s imponerer og leverer filer som er ekstraordinært innholdsrike, noe jeg skal komme nærmere inn på i kapittelet "Filkvalitet".


D3s er så og si er identisk med både D3 og D3x. Dermed er det helt uproblematisk å oppgradere fra en modell til en annen eller å bruke disse modellene parallelt og om hverandre. Den mest substansielle forandringen er lysfølsomheten til den nye bildebrikken i D3s .

Laveste kalibrerte følsomhet er ISO200 og den kan utvides til ISO100 (L-1), men da med et redusert dynamisk spenn, noe som egentlig gjør at den innstillingen er uten praktisk anvendelighet. Det som er vesentlig mer interessant er at den høyeste kalibrerte følsomheten er utvidet med ett trinn til ISO12800, og den kan ekspanderes helt opp til H3 (tilsvarende ISO102.400). Fotografering handler om mer enn maksimal oppløsning og med D3s viser Nikon at det (nesten) er mulig å ta bilder i mørket. Og selv om Canon 1D IV på papiret forsøker å ta opp konkurransen, er fremdeles D3s, ett og et halvt år etter at det kom, ledende når det gjelder lavlysegenskaper.

D3s er bygget for fart og har også samme imponerende, nærmest filmaktige opptakshastigheten som D3. Den interne bufferen er imidlertid doblet i kapasitet. Dermed kan seriene være lengre før bufferen er full. D3s klarer faktisk opp i mot 40 RAW-opptak med en hastighet på 9 bps før det må trekke pusten.


D3s har fått Nikon sitt Dynamic Integrated Dust Reduction System. Lavpassfilteret (som sitter foran den egentlige bildebrikken) vibreres ved hjelp av ultralyd (som har flere ulike frekvenser) for å "riste løs" støvpartikler som har festet seg. Man kan velge om dette gjøres når kameraet skrues på, når det skues av eller bare når man selv aktiverer funksjonen via menyen.


Lysmåleren som sitter i dette kameraet omtaler Nikon som 1,005-Pixel 3D Color Matrix Metering. Den måler lyset både for fargene R, G og B for å forutse mer nøyaktig lysmåling.

D3s har også noe Nikon kaller Scene Recognition System. Dette betyr at lysmåleren forholder seg til en innebygget bildedatabase. Systemet baserer seg på lysmåling i RGB og er utviklet for å sikre best mulig eksponering og mest mulig nøyaktig hvitbalanse i så mange ulike situasjoner som mulig.

Kameraet har samme 3" LCD-skjerm med 921.000 piksler som D3, men nå er LCD-skjermen individuelt kalibrert på fabrikken for enda mer nøyaktig fargegjengivelse.


Nikon D90 var det første speilreflekskameraet som kunne ta opp video, men det var først da Canon 5D mk II med 24x36mm-format bildebrikke kom at videomuligheten ble ansett som noe mer enn en gimmick. Nå har videomuligheten med ulike DSLR vært i vinden i flere år, men det er først med D3s at Nikon implementerer video i et kamera med 24x36mm-format.

Nikon har nå bygget inn det de kaller D-Movie Mode og videofilene lagres i Motion JPG AVI-format.

Man kan velge om ISO skal stilles manuelt eller om ISO skal styres av kameraet. Med auto-ISO kan velge mellom to ulike ISO-områder. Normalt justeres følsomheten automatisk mellom ISO200 og ISO12800. I tillegg kan man velge High-Sensitivity Movie Mode, da justeres følsomhet mellom ISO6400 og ISO102.400 for filming i spesielt mørke omgivelser.

Kameraet har en innebygget monomikrofon. Med den er det mulig å ta opp egne kommentarer om opptakssted, navn på dem som er med på bildet etc.. Dette kan for enkelet være en svært pratisk mulighet. I tillegg har kameraet inngang for ekstern stereomikrofon. Det er mulig å stille lydnivået ved filming enten av, valg mellom fire ulike sensitivitetsnivåer eller Auto Gain.

D3s kan ta opp 24 bps i HD-kvalitet (720x1280p). Den kontrastbaserte autofokusen fungerer mens man filmer. Man har også mulighet for manuelt å spesifisere lukkertid og blenderåpning. Med kameraets ekstraordinære lavlysegenskaper gir dette noen spennende muligheter.

Jeg har selv et eget dedikert videokamera som jeg har brukt i mange år, men for meg er videofilming veldig forskjellig fra stillbildefotografering. Jeg har derfor av tids- og resursmessige årsaker ikke utforsket denne muligheten sammen med D3s.


I menyen kan man valgfritt justere om knapper skal være dynamisk eller "sticky". Normalt må man holde nede ønsket knapp mens man vrir på kommandohjulet for å få justert innstilling. Innstilt på ”sticky” trykker man på ønsker knapp og slipper. Da er valgt funksjon innkoblet og man kan vri på kommandohjul til man får ønsket innstilling.


Exposure Bracketing er svært fleksibel. Man kan velge om kameraet skal ta fra 2 til 9 eksponeringer og man kan velge om kameraet skal kompensere i trinn på 0,3, 0,5, 0,7 eller 1,0 EV. Dette gjør at de aller fleste kan skru seg frem til en innstilling som tilfredsstiller individuelle arbeidsmetoder og ulike motiv- og belysningssituasjoner.


Eksponeringskompensasjonen kan valgfritt stilles i trinn på 0,3, 0,5 eller 1,0EV og det kan justeres kompensasjonsverdier helt fra +5,0EV til -5,0EV.


Et utvalg tekniske spesifikasjoner:

• 12,1Mp 24x36mm bildebrikke
• Oppstart 12 ms, utløserforsinkelse 41 ms, "black-out" 74 ms
• Kevlar/karbonfiber kompositt lukker, 300.000 eksponeringssykluser
• ISO200 – ISO12.800, L1 (ISO100) – H3(ISO102.400) i Extended Mode
• Manuell RAW-konvertering innebygget i kameraet
• 14-bit A/D-konverter
• Nikon EXPEED bildeprosessor
• Active D-Lighting
• 9 bps (bilder per sekund)
• 36 RAW-opptak før bufferen er full
• Multi-CAM3500FX Auto Focus Sensor, 51 punkter, 15 krysstype, utvidet vertikal dekning
• 1005-piksler AE sensor
• Doble Compact Flash-kortplasser
• 3.0" 922,000 piksler LCD-skjerm
• Live View med Phase Detect (speil opp/ned) eller Contrast Detect Auto Focus (30%raskere)
• 720p - 24 bps HD video mode
• HDMI HD video output


For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 3.4. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder valg av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping. Det er også mine vurderinger som ligger til grunn når det gjelder hvitbalanse og fargemetning.

De fleste av bildene har hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding og finpuss. Bildene representerer derfor ikke noen form for nøytrale ”rett ut av kameraet”-resultater. Tvert i mot er de mine personlige fremkallinger. Mange er blitt til ved at jeg har lekt meg både med kameraet og i RAW-fremkalleren.

Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.