D3s er tilpasset det såkalte proffmarkedet. Det er bygget svært solid og har omfattende forseglinger og god værtetting. Nikon har benytte magnesium i kamerakroppen for å holde vekten nede. Men kameraet er likevel tungt, bare kamerakroppen veier mer enn 1,2kg. I tillegg har det et stort batteri, dette er det samme som sitter i D3/ D3x.

I tillegg til å være tungt, er D3s også et stor kamera. Det har gummierte overflater ulike steder som gir et godt grep. Sammen med den kraftig skulpturelt utformede kamerakroppen gir det god stabilitet og det er, på tross av sin størrelse og vekt, relativt lett å bære i en hånd.


Søkeren i D3S er den samme som sitter i D3 og D3X, den er lyssterk og den er kontrastrik. Standard mattskive er helt glatt, alt for glatt etter mine preferanser, noe som gir dårlig visuell kontroll med fokusplassering. Spesielt ved bruk av vidvinkel og/eller objektiv med dårlig lysstyrke må man stole helt og fullt på AF. Personlig ville jeg nok valgt en grovere mattskive med tydeligere presentasjon av skarphetsplanet som dermed også er bedre egnet for manuell fokusering.

I forhold til crop-1,5-modellene til Nikon er søkerbildet i D3s stort. Men hvis man tar i betrakting at D3s har et opptaksformat som i areal er mer enn dobbelt så stort som for eksempel D300 undres jeg likevel over hvor liten søker D3s egentlig har (relativt sett), spesielt når størrelsen på pentaprismehuset tas med i betraktning. På tross av at søkeren dekker 100% av motivet (en god ting i seg selv) gir den beskjedne søkerskaleringen (0,7x ved bruk av et 50mm objektiv) et søkerbilde jeg gjerne så var større. Til sammenligning har både Sony A900 og Canon 1Ds III et merkbart større søkerbilde, så på dette punktet ligger Nikon etter med sine toppmodeller.


ISO-knappen sitter sammen med tre andre knapper nede, og bak, på kameraet. Forunderlig nok er det faktisk ganske tungvindt å bytte ISO på dette kameraet. Venstre hånds grep under objektivet må først løsnes, venstre tommel må finne, og trykke inn, ISO-knapp og så kan høyre hånds tommel vrir seg frem til ønsker ISO-verdi. Man må altså både skifte grep og flytte venstre hånd, likevel er det nesten umulig å vite om man har truffet den riktig knappen. Etter en del trening går det nok an å gjøre dette med øyet til okularet. Men det er svært irriterende å måtte omplassere venstre hånds støttende grep for å bytte ISO, noe som gjør at jeg stoppes unødig i en ellers godt tilrettelagt arbeidsflyt.

Det samme gjelder for innstilling av WB (hvitbalanse) og Quality (filkvalitet), men for disse betyr det ikke så mye. Dette er funksjoner som sjelden endres under arbeid, men ISO burde hatt en mye enklere, mer entydig plassert innstillingsknapp. Aller helst burde ISO hatt eget hjul.

ISO vises bare i bakre display, men når jeg trykke ISO-knappen vises ISO både i bakre og øvre display. Her slukkes all annen info. Når jeg trykker knappen merket Qual eller WB forblir toppdisplayet uendret og Quality/WB vises kun på bakre display. Pussig og inkonsekvent, selv om dette i og for seg er uten praktisk betydning.

Fremme på kameraet sitter to programmerbare knapper som kan betjenes med høyre hånds langfinger. Disse knappene kan tildeles ulike, valgbare funksjoner. Men av uforståelige grunner er det ikke mulig å legge ISO-funksjonen til noen av disse knappene.


Nikon sine kameraer har etter hvert fått integrert svært mange fleksible løsninger, og selvsagt gjelder dette også D3s. Men menyene er usedvanlig komplekse og omfattende og de er så lange at man må rulle svært mye opp og ned for å finne riktige innstillinger. Dette gir dårlig oversikt, selv om det selvsagt betyr at det finnes et hav av ulike innstillinger man kan tukle med. Det er lett å gå seg vill, spesielt hvis man ønsker å endre noe man har glemt hvor befinner seg i menysystemet.

Det er mulig å lagre flere utgaver av "My Menu", det kan kanskje avhjelpe noe. Men det betyr samtidig at man må bruke tid og omtanke på å gjøre dette etter beste evne selv.

Layouten i menyene er i prinsippet likt som andre Nikon-kameraer, men mulighetene er mange og rekkefølgen er på enkelte punkter ulikt mellom ulike Nikon-modeller. Derfor er det viktig at man tar seg tid til å lese den innholdsrike brukermanualen, som rent fysisk holder bibelske dimensjoner.


Når man trykker på +/--knappen slukkes all øvrig info og det er bare kompensasjon som vises på toppdisplayet med både tallverdi og en lang, sideveis skala. Veldig bra. Det er dessuten mulig å velge om indikator for eksponeringskompensasjon har "pluss" til høyre og "minus" til venstre eller vis versa.

I søkeren vises kompensasjonsverdi med pluss- eller minustegn foran, men her er skalaen plassert i høydeformat langs høyre kant. Mens man justere inn kompensasjon tennes et lite symbol i søkerens nedre, høyre hjørne (under skalaen) som skifter fra pluss til minus mens skalaen går opp og ned. Dermed må man (hvileløst) flytte blikket rundt til tre ulike steder i søkeren for å holde øye med riktig verdi. I begynnelsen forvekslet jeg pluss med minus (og opp med ned) gjentatte ganger. Etter min vurdering er dette både ulogisk, tungvint og uoversiktlig slik det er nå.

I søkeren vises også antall bilder som det er plass til på kortet. Når utløseren trykkes halvveis ned endrer dette tallet seg til følgende symbol (r35). Tallet inne i parantesen angir da bufferens kapasitet for den filkvaliteten som er valgt.


En elegant menyfunksjon er intervallutløseren. Det betyr at man kan få kameraet til selv å ta mange påfølgende eksponeringer og man kan selv velge tiden mellom hvert opptak. Hvert intervall kan dessuten bestå av flere enn ett opptak. Man kan også stille inn totalt antall opptak. Det er videre mulig å velge om fokus og eksponering holdes konstant eller om fokus og/eller eksponering kontrolleres og justeres automatisk mellom hvert opptak. Dette gjør funksjonen svært fleksibel og den kan helt sikkert komme til kreativ nytte i mange ulike situasjoner og hos mange ulike fotografer.


"Multiple Exposure" (flere eksponeringer på samme fil) er en annen menyfunksjon som jeg tror enkelte vil ha både glede og nytte av. Denne funksjonen er både fleksibel og enkel i bruk og man kan selv velge ulike måter kameraet skal eksponere de ulike opptakene på. Dette gir rom for ekstra kreativitet og det er en funksjon jeg gjerne hadde sett også hos andre kameraprodusenter.


D3s har samme LiveView som D3, men nå har denne funksjonen fått en egen, dedikert knapp.

Nikon har integrert en Info-knapp på denne modellen. Ved å trykke på denne knappen kommer det på LCD-skjermen opp en statusoversikt over ulike innstillinger.


Man kan via menyen tilpasse AF-ON-knapp mange ulike funksjoner. Åå få flyttet ISO-valget til denne knappen hadde vært en god løsning, men det er det dessverre ikke mulig å få til.

Man kan via menyen bestemme at bakre kommandohjul direkte stiller eksponeringskompensasjon, dette er en løsning jeg synes er glimrende. Som jeg allerede har nevnt flere ganger så savner jeg å kunne gjøre det samme for valg av ISO.


5D mk I, og etter hvert D3 og D700, åpnet opp muligheten for å fotografere håndholdt i svært lite lys. D3s har løftet ISO-nivået ennå et hakk når det gjelder øver grense, men også kvaliteten på mer normale ISO-verdier er fremragende.

Reklamen fokuserer på de store tall, men det som er av størst interesse for meg er hvordan filkvaliteten er på mer moderate ISO-verdier. Filene fra D3s er rett og slett en fryd å jobbe med, også på lave ISO-verdier.


Selv om jeg synes at kameraer med innebygget vertikalgrep både er for store og for tunge har dette kameraet klart å få meg opp av horisontalen og ut av huset på tider av døgnet jeg ellers ville grepet etter TV-kontrollen.

Å ha bildestabilisator tilgjengelig sammen med vidvinkel er på mange måter mer nyttig, fotografisk sett, enn å ha det tilgjengelig på tele. Med D3s innstilt på ISO12800 og 16-35mm f/4,0 VR innstilt på største blender er det bare å koble inn objektivets bildestabilisator og leite etter nattmotiver.

De to siste bildene i dette kapittelet er tatt i seint kveldslys, og det var så mørkt at jeg normalt ikke ville vurdert å prøve meg på håndholdte opptak.


Både D700, 5D mk II, A900 og D3x er fremragende kameraer, men i forhold til 5D mk I opplever jeg ikke filkvaliteten fra disse fire kameraene som spesielt mye bedre.

Da er det annerledes med filene fra D3s, noe som har inspirert meg til å forsøke meg på å fotografere i belysningssituasjoner jeg tidligere helt har neglisjert. Bildet over er tatt i en belysning som nærmer seg stummende mørke, noe som det overeksponerte vinduet i huset i bakgrunnen tydelig demonstrer. Likevel er det mulig å få opptak som har en fullt ut brukbar filteknisk kvalitet.