Jeg har allerede mer enn antydet det tidligere, men det kan gjerne repeteres: D3s er et imponerende kamera.

Maken til forbedring i lavlysegenskaper i forhold til 5D mk I har jeg ikke opplevd tidligere. Forskjellen mellom forløperen D3 og 5D mkI når det gjelder lavlysegenskaper er merkbar, men ikke så stor at den (for meg) utgjør en bruksmessig forskjell. Men med D3s er det annerledes. Forskjellen vurdert mot 5D mk I er så entydig og så tydelig at den kan kalles substansiell, noe som gjør at de fotografiske mulighetene er utvidet til langt etter mørkets frembrudd.


Selv en konfirmant har i dag kamera med flere piksler enn D3s, og det er mulig at noen synes 12Mp virker litt puslete blant hordene av 15, 18, 21 og 24Mp-modeller. Men paradoksalt nok er det nettopp den beskjedne oppløsningen som reder grunnen for at D3s på det filtekniske områder er helt uten konkurranse.

Det er riktig at 24Mp tåler mer beskjæring enn 12Mp, det er også riktig at 24Mp kan skrives ut til et større format enn 12 Mp. Men 12Mp holder i bøtter og spann til detaljrike A2-utskrifter. Ut fra egne erfaringer så komponeres de fleste opptakene i søkeren. Dermed er mitt behov for beskjæring beskjedent, uavhengig av kameraets nominelle oppløsning.

Etter hvert som jeg har jobbet med denne artikkelen generelt (og dette avsnittet spesielt) ble det naturlig å leite frem det jeg skrev i Skråblikket om D3x. Interessant nok har jeg trukket mye av den samme konklusjonen allerede der. Jeg skrev blant annet dette:

”Det fulle oppløsningspotensialet i en 24Mp-fil kommer først til sin rett når opptakene gjøres under optimale forhold. Vurdert mot mine erfaring med Nikon D700 og Canon 5D (som begge har litt over 12Mp på samme opptaksformat) har D3x sitt oppløsningsfortrinn først og fremst på lav ISO og i gode lysforhold. Dette oppløsningsforspranget realiseres egentlig kun fullt ut hvis utskriftene er A2 eller større.

Det meste av oppløsningsfordelen er spist opp fra rundt ISO1600 på grunn av redusert kantskarphet, svekket detaljoppløsning, nedsatt dynamikk og økt korning. Støy holdes under god kontroll, men ved ISO3200 synes jeg det er tydelig at det er kornstrukturen som setter grenser for "skarphet", ikke objektivets optiske oppløsningsevne.

24Mp betyr selvsagt at det er mye å gå på hvis man ønsker å beskjære til et trangere utsnitt, men selv ved utskrift til A2 er det forbausende liten forskjell mellom 12Mp og 24Mp. Dette skyldes flere ting, men skal man ha full glede av 24Mp er man i stor grad avhengig av å optimalisere alle ledd gjennom hele prosessen og holde seg på ISO-verdier under ISO1600.”

På mange måter utgjør D3s og D3x et perfekt, men svært kostbart, par når det gjelder hvordan brikkene utfyller hverandre. Men der D3x med sine 24Mp bare har den fantastiske oppløsningen som eneste fortrinn, fremstår D3s (for meg) som et vesentlig mer anvendelig kamera. Derfor klarer D3s (ganske overraskende) å gjøre et mer dyptpløyende inntrykk enn det D3x klarte å gjøre.

D3s er, filteknisk, et bedre kamera enn sin ovenfornevnte forløper D3, men begge disse modellene er både vektig og viktig bevis på at mange piksler ikke bare er av det gode. Personlig vil jeg foretrekke D3s sine beskjedne 12Mp fremfor D3x sine imponerende 24Mp i 8 av 10 situasjoner.


Ser man på D3s sine prestasjoner når det gjelder opptakshastighet samt kompleksitet og presisjon til autofokus fremstår det ved første øyekast som et reinspikka sportskamera.

Men på meg er det kameraets forbløffende allsidighet i kombinasjon med knapper og hjul med romslig størrelse og av høy mekanisk soliditet som gjør sterkest inntrykk. Betjeningslayouten kan nok strømlinjeformes ytterligere, og plasseringen av enkelte knapper kan med fordel plasseres på litt mer logiske steder, men etter hvert reduseres dette til småting som er til å leve med. Bortsett fra plasseringen av ISO-knappen (som fortsetter å irritere), sitter det meste av betjeningen i fingrene etter å ha brukt kameraet over tid.

Som siste bilde har jeg valgt ut et stilleben tatt på ISO3200. Dette opptaket er håndholdt i relativt dunkle omgivelser. Likevel har opptaket et nærmest kornfritt toneforløp og inntakt kantskarphet, noe som gjør at det tåler å justeres ganske kraftig før det "sprekker".

Størrelse og vekt forhindrer meg fra å kalle D3s et drømmekamera, men du verden for en fryd det er å bruke. Av alle kameraer jeg har prøvd er det D3s som har etterlatt seg det tydeligste og det mest betydningsfulle savnet. Både 18, 21 og 24Mp er fantastisk å flagge med i reklamen, men i realiteten viser det seg at 12Mp gir langt flere fotografiske fordeler for de aller fleste av oss.

Etter å ha levd med denne ekvipasjen et par uker er det med usedvanlig tungt hjerte det pakkes ned for retur. D3s kan derfor, uten videre, anbefales til alle dem som ønsker seg et kamera med en fleksibilitet og bildekvalitet utenom det vanlige.



Juni 2011
Geir Brekke


Alle typer tilbakemeldinger og kommentarer ønskes.
Disse kan sendes til: zevs@mac.com