D7000 har en fin størrelse og funksjonell layout. Med sine 780g har det en akseptabel vekt som gjør at det ligger stødig i hånden, uten at det virker for tungt.

En typisk trend for kameraer i denne prisklassen er at de får raskere og raskere skuddtakt. D7000 er ikke noe unntak. Det klarer hele seks bilder per sekund, noe jeg synes er imponerende, selv om den ikke er helt i klasse med D300. Dette skyldes antakelig at D7000 har 33% flere piksler, noe som betyr en ekstra belastning på både prosessor og buffer.

Men på tross av at kameraet har en høy opptakshastighet på papiret, har det en relativt beskjeden buffer (mellomlagringshukommelse). Når utløseren trykkes halvveis ned står det (r11) som indikerer at bufferen har kapasitet til å ta 11 bilder i serie. Selv om det klarer seks bilder det første sekundet dropper hastigheten dramatisk ganske raskt (etter 10-11 bilder går hastigheten ned til et par bilder i sekundet).

Så langt jeg kan forstå må det være vesentlig vanskeligere, og ikke minst mer kostbart, å konstruere en speilmekanisme som kan klare seks bilder i sekundet enn å implementere en digital buffer som kan lagre mer enn åtte, ti RAW-filer før den er full. Men på dette punktet har Nikon samme praksis som andre kameraprodusenter, og dermed er underdimensjonerte buffere noe kameraentusiaster med et normalt fotobudsjett må lære seg å leve med.

D7000 har en multifunksjonsvelgeren som er plassert oppe på venstre "skulder". Øverst sitter Modus-hjulet der man kan velge mellom A, S, M, P og to egendefinerte valg.

Under Modus-hjulet er det et velgerhjul for opptakshastighet. Her er det mulig å velge tre innstillinger, S = singel, CL= Continuos Low og CH = Continous High

Et litt svakt punkt, slik jeg opplever det, er fireveisvelgeren som er plassert til høyre for LCD-skjermen. Den har omtrent samme størrelse som på D3-serien, men jeg synes den ikke har samme tydelige trykkmotstand/kneppunkt. Dessuten er den etter min oppfatning litt for liten og derfor ikke så entydig i bruk som jeg hadde ønsket den var.

Generelt synes jeg imidlertid at knappene har en fin størrelse med et tydelig trykkpunkt. De fleste er også logisk og/eller praktisk plassert.

Unntaket er ISO-knappen. Den sitter til venstre for LCD-skjermen og er vanskelig å finne med venstre tommel uten å ta kameraet fra øyet. Plasseringen av ISO-knappen er etter min vurdering derfor svært upraktisk.

På meg virker det som om enkelte kamerakonstruktører tror at man holder kameraet med høyre hånd og at venstre hånd derfor er fri. I realiteten er det omvent. Min venstre hånd griper nemlig under og rundt objektivet. Dermed bærer venstre hånden det meste av vekten til både kameraet og objektivet.

Dette betyr at jeg må slippe støttegrepet under objektivet slik at venstre hånds tommel kan trykke på ISO-knappen. Men fordi den er plassert som en av fire knapper er det for meg en bortimot fåfengt øvelse å skifte ISO med øyet til okularet som forverres med økende størrelse og vekt på objektivet.

Når man bruker kameraet vises ikke ISO i søkeren. Det er kun når man trykker inn ISO-knappen og endrer ISO-verdi at ISO-verdien er synlig i søkeren.

Når kameraet er avslått vises antall bilder som det er plass til på kortet. Når kameraet slås på vises ikke denne infoen i displayet. Da er det i stedet valgt ISO som står der. Etter fem sekunder byttes ISO-verdien ut og kameraet viser igjen antall bilder som det er plass til på minnekortet. Pussig.

Det er også Fn-knapp fremme på kameraet som kan betjenes med høyre langfinger, denne kan tildeles en hel rekke ulike brukervalgt funksjoner for direkte tilgang. Skuffende nok er ikke ISO en av disse mulighetene.

D7000 har et vel av innstillingsmuligheter, og det er nesten ikke grenser for hva som kan finjusteres og innstilles. Samtidig betyr dette at menyene både er omfattende og komplekse. Menyer er så lange at man må scrolle opp og ned, noe som gir dårlig oversikt og som betyr at det tar tid og tålmodighet å gjøre seg kjent med innholdet.

Både AF og lysmåleren har gjennomgått en oppgradering i forhold til D90. AF har 39 punkter, hvorav 9 er kryssensitive og autofokusmodulen skal være i nesten samme klasse som AF i D300 (som har 51 punter, hvorav 15 er kryssensitive). Det er derfor ikke overraskende å merke at D7000 har rask, presis fokus, også i relativt dårlig lys, spesielt hvis man benytter lyssterk optikk.

AF kan også brukes som en avansert 3D-følgefokus, og samlet sett er det grunn for å si at det er i ferd med å settes en ny standard for AF i denne prisklassen.

Lysmåleren er bygget opp rundt en RGB-sensor med over 2000 piksler, noe som betyr at den har ennå flere følsomme punkter enn lysmåleren i D3-serien. Likevel kan det være fornuftig å gi lysmåleren litt hjelp gjennom å lære seg å bruke eksponeringskompenseringen i utfordrende belysningssituasjoner.

D7000 har et vel av ulike innstillingsmuligheter som kan være fristende å prøve ut for dedikerte JPG-fotografer. For min del lar jeg alt av JPG-innstillinger stå på nøytrale verdier, det gir det mest etterrettelige histogrammet når jeg kun lagrer opptakene i RAW.

Jeg foretrekker også å justere kompensering selv, dermed lar jeg også Active D-Lightning-mulighetene få være i fred.

---

Les gjerne artikkelen "Den fotografiske verktøykassen", der diskuterer jeg (blant annet) hvordan eksponeringskompensasjon kan brukes i ulike situasjoner:

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43380