På mange måter er det irrelevant å analysere filkvaliteten i det vide og det breie for et kamera som først og fremst er rettet mot et bredt publikum med (antatt) liten interesse for tekniske finurligheter. (For dem som likevel ønsker å se nærmere på filkvaliteten kan ta en titt på kapittelet "Filkvalitet" i Skråblikket på 7D, det har samme bildebrikke: http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=42929. Der sammenligner jeg også 7D med 5D mk I).

Jeg vil starte dette kapittelet med å ta utgangspunkt i ekvipasjen kamerahus+kit-zoom som en helhet og se litt på hva man kan forvente seg av fotografiske muligheter på et mer generelt plan.

Canon sine speilreflekskameraer har rene, myke og nøkterne linjer og 600D føyer seg fint inn i samme fold, kamerahuset er nøytralt og vekker knapt oppsikt noe sted. Kit-zoomen har et anvendelig brennviddeområde, men ved nærmere eksaminasjon så er det tydelig at det er produsert for å holde prisen så lav som mulig.

Siden byggekvaliteten ikke er all verden å skryte av er det lett å tenke at den optiske kvaliteten også er under pari. Det er i så fall en forhastet konklusjon, kit-zoomen overrasker faktisk, ja, den beint fram imponerer.

Av og til skal man ikke skue hunden på hårene, sammen med 600D gir denne rimelige zoomen mange fotografiske muligheter.

Bildet over er tatt på lengste brennvidde (55mm) og full åpning (f/5,6), altså på de mest ugunstige innstillingene. Det er mulig å se at det er mørkere ut mot hjørnene (tydeligst mot øvre, høyre hjørne) og det er mulig å se at skarpheten er bedre i senter enn ut mot hjørnene. Men omtrent slik oppfører alle objektiver seg på full åpning, også objektiver som koster 2-3-4-5 ganger så mye.

Her har jeg funnet frem 100%-utsnitt fra henholdsvis senter og øvre, høyre hjørne. Det overraskende er ikke at det er forskjell, opptaket er tross alt tatt på "full åpning". Det overraskende er at det er så pass liten forskjell. Dessuten er opptaket "sylkvast" i senter, noe som betyr at den optiske oppløsningen her holder følge med brikkens oppløsning. Ved å blende ned et hakk vil nok også skarpheten i hjørnene forbedres betraktelig.

Utenfor egen stuevegg har jeg noen blader som jeg jevnlig har fordypet meg i. Dermed var det naturlig å bruke disse som motivvalg en regntung ettermiddag for å utforske kit-zoomens muligheter.

Jeg har selv brukt både et 350D og et 400D med kit-zoom når jeg ville "reise lett", det har gitt mange fine resultater. Min vurdering er derfor at man bør utforske kit-zoomens muligheter helt til bunns før man kaster det på båten.

Ikke bare har kit-zoomen en bildestabilisator med fire trinnsvirkningsgrad, det har også en nærgrense på 25cm. Dette betyr at man kan få usedvanlig tette utsnitt om man ønsker.

Å erstatte det med det betydelig dyrere og tyngre EF-S 15-85mm f/3,5-5,6 IS (se Skråblikket om 7D for nærmere omtale) synes jeg derfor er en dårlig fundert idé. Skal man (på død og liv) ha en normal-zoom på 600D som danker ut kit-zoomen mener jeg at man må opp på EF-S 17-55mm f/2,8 sitt nivå for at det virkelig skal monne.

Mange foretrekker zoom. Det gjør ikke jeg. Det jeg liker med faste brennvidder er at de er kompakte, i tillegg har de ofte gode optiske egenskaper.

Men den viktigste egenskapen er (slik jeg ser det) god lysstyrke. Objektivets lysstyrke er nemlig det som avgjør hvor lys søkeren er. Forskjellen mellom en pentaprismesøker og en pentaspeilsøker er rundt 0,3EV (et tredjedels blendertrinn) og kan knapt observeres med øyet. Forskjellen i søkerens lyshetsgrad når man bruker et f/2,0-objektiv og et f/4,0-objektiv er imidlertid 2EV (to blendertrinn), noe som betyr at f/4,0-søkeren bare har 25% av lysstyrken til f/2,0-søkeren.

En annen ting med god lysstyrke er at det mulig å skille tydelig mellom det som er skarpt og det som er uskarpt, dermed gir det et utvidet fotografisk repertoar.

Over har jeg montert på et 28mm f/1,8. Dette gir en bildevinkel som gjør at det kan kalles et normalobjektiv når det brukes på 600D. Dette er en kamera-objektiv-kombo jeg oppfordrer alle til å prøve. Det gir hverken vidvinkel- eller teleeffekt, noe som gjør at man tvinges til aktivt å jobbe med motivutsnittet for å få spennende resultat.

Når man bruker et normalobjektiv får bildet naturlige linjer som bare er svakt perspektiviske. Samtidig gir det relativt god dybdeskarphet. Dermed blir bruk av flater, former, linjer, farger og kontrasterende elementer viktig for at bildet skal fange interessen hos betrakteren.

Bildet over er ikke spesielt iøynefallende, men jeg tar det med både for å vise typisk bruk av normalobjektivet og for å demonstrere filkvaliteten i lav-ISO-filer fra 600D.

Det fine med å gjøre opptak til RAW er nemlig at man både kan hente inn detaljer i lyse partier som kan virke utvisket og at man kan jobbe med mørke områder uten at det gir særlige støyplager. Her er samme opptak som over, men nå har jeg gjort en del justeringer som henter frem detaljer, tekstur og farger i skyggene. Dermed er bildet blitt mye mer i overensstemmelse med slik jeg opplevde det selv da jeg tok bildet.

Et normalobjektiv er også ypperlig til å gjøre studier av omgivelsen og det finnes nok av fotografer som har gjort det til et levebrød kun å bruke denne ene bildevinkelen.

Et fastobjektiv med en brennvidde på 28mm gir kanskje ikke så mange nye muligheter hvis man har kit-zoomen. Det gjør der i mot et lyssterkt 85mm-objektiv. Personlig mener jeg at det er det "perfekte" nummer to objektivet, og det av to grunner:

For det første er det en "ny" brennvidde og gir det en tydelig teleeffekt, for det andre gir det noen enestående muligheter til å utforske de fotografiske mulighetene med liten dybdeskarphet.

Når jeg monterer 85mm på 600D merker jeg at mitt fotografiske blikk blir annerledes enn når jeg bruker kit-zoomen. Blikket går mer spesifikt på leit etter utsnitt som er grafisk spennende, og dermed blir vandringen bryggelangs et søk etter detaljer.

En 85mm brukt på 15x22mm-formatet gir tilstrekkelig teleeffekt til at det komprimerer perspektivet slik at man kan gå rundt og plukke ut utsnitt som man ellers overser med det blotte øyet.

Den mest verdifulle forskjellen i forhold til kit-zoomen er imidlertid at det gir noen fantastiske muligheter når det gjelder tette hodeportretter. Da gir den snevre dybdeskarpheten på de største blenderne mulighet for å tydelig skille mellom det som er skarpt og det som er uskarpt. Dermed kan selv en rotete bakgrunn nøytraliseres.

Men valg av brennvidde er ikke tilstrekkelig til å skape et bilde. De to bildene over er tatt med få sekunders mellomrom og bakgrunnen er i praksis den samme. Her har jeg med hensikt jobbet frem to ganske ulike fremkallinger for å vise at det ferdige bildeuttrykket også kan påvirkes gjennom et bevisst etterarbeid.

Over har jeg funnet frem et ISO6400-opptak for å vise at 600D henger med de beste 15x22mm-kameraene i lite lys.

•••

Denne gang holder jeg 100%-utsnittene helt utenfor, men for dem som er interessert i en sammenligning mot Fuji X100 og Nikon D7000 kan finne frem til Skråblikket om Fuji X100, der finnes det et par eksempler.

Les også gjerne artikkelen "Eksponering til RAW – en metodisk tilnærming":

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=41506

•••

For dem som er på desperat jakt etter maksimal skarphet kan lese artikkelen min som heter "Oppskarping og oppløsning", kanskje den klarer å reetablere en fornuftig hvilepuls:

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=42642

•••

I dette skråblikket har jeg valgt å presentere enkelte opptak i sort/hvitt. For dem som er mer enn middels interessert i å kvitte seg med fargene har jeg skrevet artikkelen "Fra RAW til sort/hvitt":

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=4580...&kat=1

Der diskuterer jeg både den fotografiske og den tekniske tilnærmingen til å jobbe med sort/hvitt når man bruker et digitalt speilreflekskamera.