På papiret er ikke D90 særlig forskjellig fra det populære og velutrustede D300. D90 er nesten like raskt og har omtrent et like omfattende utvalg funksjoner og innstillingsmuligheter. Dessuten velger Nikon å legge oppløsningen i D90 på samme pikselantall som D300 (12,3 megapiksler ). Manglende værtetting og RAW-filer i kun 12 bit gjør imidlertid at D300 naturlig plasserer seg i en annen klasse enn D90.

D90 ligger godt i hånden, selv om det ikke har samme gummierte overflate som D300/ D700. Pga. lav vekt er det uproblematisk å ha det "hengende" på fingertuppene når jeg ser etter passende motiv.

Utløseren er presis, lett å venne seg til og avtrykket skjer nøyaktig når jeg ønsker det. Blackout-tiden er kort og knapt merkbar og kameraets lukker har en høyfrekvent og kjapp lyd som klinger godt i øret.

Dekselet over minnebrikken ble ved et par, tre anledninger uforvarende åpnet og dette dekselet virker derfor både litt dårlig utformet, litt for utsatt plassert og i spinkleste laget.

Den innebygde blitsen begeistrer ikke, men den har en skjult funksjon som kan være veldig nyttig å være klar over. Den kan tjene som styringsenhet for eksterne blitser med TTL inntakt. Ved å skru ned styrken på kameraets innebygde blitsen til minimum (eventuelt ved å dekke for deler av blitslyset), blir blitsen kun ett svakt og nesten ikke merkbart utfyllingslys, samtidig som den trigger eksterne blitser. Dette er forøvrig en funksjon jeg synes alle kameraprodusenter burde klare å integrere i de kameramodellene som har innebygget blits, dermed kan man spare en egen styringsenhet.Autofokusmodulen i D90 er både rask og nøyaktig i de aller fleste situasjoner. Normalt bruker jeg kun ett sentralt fokuspunkt og fotograferer for det meste stillestående motiv. Jeg har hverken forsøkt meg på fugl-i-flukt eller sportsfotografering og er derfor ikke tilstrekkelig kvalifisert til å gjøre noen inngående evaluering på de bruksområdene. Men D90 har en relativ raskere opptakshastighet på 4,5 bilder pr. sekund (bps) og bør derfor egne seg godt også for dem som er interessert i sports- og actionfotografering.

LiveView-funksjonen er antakelig noe mange vil imøtese med store forventninger. Det er ganske åpenbart en funksjon som kan gi enkelte nye bruksmuligheter. Denne funksjonen har jeg imidlertid ikke prioritert og bortsett fra en kort demonstrasjon har jeg ikke prøvd den ut.D90 selges i kit med 18-105mm f/3,5-5,6 VR. I forhold til at det er en 5x-zoom, så er det et relativt lett objektiv. På tross av dårlig lysstyrke så gjør VR-funksjonen selvsagt at funksjonaliteten bedres i dårlig belysning. Jeg synes likevel det kan være på sin plass å gjøre noen betraktninger rundt valg av objektiv og begrepet "fleksibilitet".

18-105mm betyr at objektivet dekker en bildevinkel fra brukbar vidvinkel til en svært anvendelig tele, og i mange situasjoner er det en fryd å kunne bytte brennvidde uten å måtte bytte objektiv. Den glimrende VR-funksjon som tilsvarende 3-4 lukkerhastighetstrinn er også svært kjærkommen, selv om det krever at man tålmodig venter et kort sekund fra man berører utløserknappen til man eksponerer. Denne tiden trenger objektivets VR-funksjon for å virke, noe som for meg var svært vanskelig å venne seg til. Resultatet var at jeg paradoksalt endte opp med flere bevegelsesuskarpe bilder enn normalt.

Objektivets begrensede lysstyrke gir noen åpenbare og noen mer subtile begrensninger. Den åpenbare svakheten er selvsagt at f/5,6 betyr at man ofte må skru opp følsomheten (velge høyere ISO-verdi) for å få tilstrekkelig rask lukkerhastighet i en rekke situasjoner. Spesielt merkbart er det om høsten når lyset svinner ved arbeidstidens slutt.

En annen ting jeg savner er muligheten til selektiv fokus. f/5,6 gir rett og slett så stor dybdeskarphet selv ved 105mm at det ikke er mulig å oppnå en så god separasjon mellom hovedmotiv og bakgrunn som jeg personlig foretrekker.

En tredje ting er at man i dårlig belysning konstant har objektivet på f/5,6. Og da forstår de aller fleste at man bruker objektivet på en blender som ikke gir optimale optiske betingelser. På f/5,6 vignetterer det mer enn det som bør være akseptabelt på en såkalt "arbeidsblender". I tillegg blir bildene myke og aldri helt skarpe ute i hjørnene. Eneste bøtemiddelet er å blende ned.

Og nedblending hjelper på skarpheten. På f/8,0 er objektivet betydelig bedre, spesielt i hjørnene men hva hjelper det hvis man må justere følsomheten opp til verdier som betyr uønsket støy ?

Hvis man bare har ett objektiv kan min fjerde innvending synes å være sær. Men er man vant med objektiv som har både 2 og 3 trinn bedre lysstyrke, så er det påfallende hvor mørk søkeren blir når man benytter objektiv med så svak lysstyrke som f/5,6.

Min siste innvendig er at fordi dårlig lysstyrke betyr dårlig definert skarphetsplan, så kan det være umulig å se hvor fokus er plassert i dårlig belysning. Denne innvendingen forsterkes av at f/5,6 betyr en mørk søker som gjør vurderingen av skarphetsplanets plassering ennå vanskeligere.

18-105mm f/3,5-5,6 VR gir selvsagt også mange fotografiske muligheter for en rimelig penge og det er et greit valg hvis man fotograferer i godt lys. Imidlertid har den digitale bildebrikken på 12Mp større bildemessig potensiale enn det dette objektivet kan oppvise på full åpning. En investering i mer lyssterk optikk vil således utvide de fotografiske mulighetene på flere måter.

Ved ideelle lysforhold i situasjoner der raskt bytte av brennvidde er en åpenbar fordel, er 18-105mm f/3,5-5,6 VR et svært anvendelig objektiv og nedblendet ett et trinn gir det gode resultater. Det er likevel på sin plass å påpeke at D90 er i stand til å levere bildefiler som går langt utover kit-objektivets yteevne. Derfor er det viktig å huske på at begrensningene i denne kombinasjonen ikke ligger i kameraet men i objektivet. Jeg er derfor overbevist om at D90 vil levere strålende resultat og utvidede fotografiske muligheter sammen med mer lyssterk optikk.