Det er mulig at gode prestasjoner på lav ISO er gått av moten, men selv er jeg mektig imponert over 5DII på lav følsomhet. Filteknisk er det mulighet for å gjøre kraftig forskyvning av både toneforløp og fargebalanse uten at dette får synlige, negative konsekvenser. Å utnytte hele dynamikkspennet handler om å plassere eksponeringen så lyst som mulig slik at mellomtonene får best mulig toneforløp og skyggene beholder detaljoppløsningen. Samtidig betyr dette økt fare for å brenne ut i høylysene, noe som betinger at man har et halvt øye på histogrammet. Grunnen til at en lys eksponering både har mindre støy og bedre toneforhold i skyggene beror på to ting:

For det første lagres hele toneforløpet i en lys eksponering slik at hver nyanse innholder litt mer finmasket digital informasjon. Det gjør at spesielt mørke nyanser fremstår litt "renere" og med bedre detaljoppløsning.

For det andre justeres et lyst opptak normalt ned i RAW-fremkalleren slik at det blir mørkere. Dermed gjøres også støyen mørkere og kamufleres dermed bedre i den samme prosessen.

Disse to enkle forholdene forsterker hverandre.

Jeg skal ikke gå nærmere inn på denne problemstillingen denne gang, den er utførlig beskrevet i tidligere tester samt i egen artikkel. Her har jeg imidlertid plukket frem bildeksempler tatt på ulik følsomhet med beskjeden eksponeringskompensasjon. I tillegg ha jeg funnet frem en del 100%-utsnitt fra opptak med ulik følsomhet. Samlet håper jeg dette tydelig viser hva man kan forvente av 5DII på ulike ISO-verdier.

Bare husk på at et 100%-utsnitt fra 5DII er som å se på et 2x3 meter stort bilde på under en halv meters avstand.Som 100%-utsnittene over viser så har 5DII et helt jevnt, homogent tone- og valørforløp på ISO800. Det ikke er mulig å skimte verken kornstruktur eller støy, selv ikke ved 100% visning. Man kan i realiteten bruke ISO800 også til kritiske opptak der man ønsker optimal kvalitet.Apen er fotografert med ISO1600, en følsomhet som for bare kort tid siden var regnet som svært høy med tilhørende problemer som støy og manglende toneforløp i skyggene. Men mye har skjedd i løpet av få år. Basert på studier av en rekke ISO1600-opptak konstaterer jeg at også ISO1600 må kunne ansees som en hverdagsinnstilling som kan brukes uten problemer i de aller fleste situasjoner, også når det er snakk om store utskrifter.Det er først og fremst toner og detaljgjengivelse i skyggene som påvirkes av høy ISO. Men når jeg ser på de to 100%-utsnitt som vises over er det heller ikke på ISO1600 mulig å snakke om korn eller ISO-støy, noe som er en ganske overveldende erkjennelse, ikke minst vurdert mot kamerats formidable pikselantall.Et jevnt toneforløp gir stort rom for etterjustering og forskyvning av toner, valører og nyanser i fremkallingen. Disse egenskapene ønsker vi selvsagt også på høye ISO-verdier.

Dette kan ha betydning hvis man jobber med motiv der det er viktig å kunne skimte tegninger i de mørkeste partiene - særlig er dette en fordel hvis man jobber i sort/hvitt. Godt toneforløp i skyggene sikrer også best mulig kontroll med detaljeringsnivået i mørke partier på utskriftene. God filkvalitet ved høy ISO betyr utvidede bruksmuligheter. Som bildeeksemplene over viser, gir også ISO3200 glimrende resultat hvis man eksponerer riktig. Ved å utnytte eksponeringstoleransen i høylysene er det mulig å få duggfriske opptak også ved så pass høye verdier om ISO3200.Det er mulig man med et kritisk øye ved å studere 100%-utsnittene kan si at ved denne følsomheten begynner toneforløp og detaljoppløsning i skyggene å bli litt redusert. Det kan også anføres at kantskarpheten så vidt påvirkes. Likevel må ISO3200 kunne sies å være en uproblematisk følsomhet som gir flotte bruksegenskaper også i lite lys.Det er ikke bare den ekstraordinære oppløsningen som skiller 5DII ut fra tidligere kamera jeg har prøvd. Også den imponerende prestasjonen på ekstreme følsomheter gjør at det nå er en mulighet til å fotografere håndholdt i situasjoner der man tidligere måtte ty til blits eller stativ. Selv på ekstreme ISO6400 er dette kameraet meget imponerende. Jeg har ikke fått anledning til å sammenligne mot D700, men det vil ikke forundre meg om 5DII matcher D700 også på denne følsomheten når opptakene vurderes ved samme størrelse (fullskjerm eller utskrift til samme format).I disse 100%-utsnittene er det mulig å påvise noe som kan kalles støy og det er mulig å påvise visse antydninger til en reduksjon av kantskarphet/detaljoppløsning. Men på en A2-utskrift av grisene er både "uten støy" og "imponerende skarpt" helt plausible beskrivelser. Det er rett og slett enestående hva som kommer ut av dette kameraet.

Etter å ha tatt en rekke opptak på ISO6400, H1 (ISO12800) og H2 (ISO25600) i belysning som krever relativt langsom lukkertid, har jeg oppdaget et entydig paradoks: Der jeg får nedsatt oppløsning på ISO6400 pga. kamerarystelser fra ustø hånd, klarer verken H1 eller H2 å oppvise bedre detaljoppløsning selv om lukkerhastigheten blir henholdsvis et og to trinn raskere. Å velge raskere følsomhet enn ISO6400 motvirkes av at detaljene kamufleres pga. økt ISO-støy og nedsatt kantskarphet. Dessuten svinner fargene på de høyeste følsomhetene, noe som gjør at jeg anser opptak på ISO6400 med litt bevegelsesuskarphet (rent bildeteknisk) som bedre enn både H1 og H2.

Jeg betrakter derfor H1 og H2 som nødløsninger. Spesielt H2 har begrenset nytteverdi etter min vurdering, først og fremst fordi detaljoppløsningen degraderes kraftig og fordi skyggene gror helt igjen. Implementeringen av H1 og H2 vitner først og fremst om at kameraprodusentene (paradoksalt nok) har større toleranse for støy i dag enn de hadde for noen få år siden.

Den eneste grunnen for at H2 er tatt med må være for at Canon skal matche Nikon D3/ D700 på dette området. 5Ds høyeste innstilling H1 (ISO3200) er bortimot støyfritt med god detaljoppløsning ved riktig eksponering. Det største problemet med H1 (ISO12800) og spesielt H2 (ISO25600) er ikke bare fremtredende støy, men at detaljoppløsningen i tillegg er så forringet at opptaket har begrenset bruksverdi. 5DIIs høyeste innstilling H2 (ISO25600) er et gnistregn av støy med klare tegn til kollaps i detaljer og toneforløp. Ved å inkludere H2 synes jeg Canon har gjort 5DII en bjørnetjeneste og etter min oppfatning burde den følsomheten vært utelatt.

_________________________________

Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for mer kunskap om hvordan Geir Brekke utforsker Canon 5D mark II.