iPhone 4s har en (såkalt) 1/3.2" bildebrikke, det vil si at den måler 3,5x4,7mm (eller omtrent som en kvart lillefingernegl). Her er det plass til 2450x3250piksler, noe som gir totalt omtrent 8Mp.


iPhone sin oppløsning er tilstrekkelig til det meste når man velger mobilen som kamera, dermed skal ikke antall piksler og detaljoppløsning gjøres til noe tema i denne artikkelen.


Brennvidden på 4,3mm er en moderat vidvinkel med en horisontal bildevinkel på rundt 55 grader.


Objektivet har en fast blender på f/2,4. Lysstyrken på f/2,4 betyr at det er ganske lyssterkt, men siden blenderen er fast er det varierende lukkertid som styrer lysmengden.


ISO-verdien justeres automatisk, men først når det er ganske dårlig lys. ISO64 er standard følsomhet og kameraets lysmåler er programmert slik at denne lave følsomheten benyttes lengst mulig.


Selv om valg av kamera og objektiv ofte får stor oppmerksomhet når ulike kameraer omtales, kan det faktisk være like inspirerende å fordype seg i de bakenforliggende prinsippene med bildeskaping og visuell kommunikasjon.


Uavhengig av hvilket kamera jeg bruker så er og forblir mitt «fotografiske øye» det samme. Hovedfordelen med iPhone er at det er så lite at det alltid er med meg i bukselommen.


Fotografering handler først og fremst om visuell kommunikasjon, uavhengig av hvilket kamera man bruker. Akkurat dette har blitt en viktig erkjennelse i mitt halvårige bekjentskap med iPhone 4s.


For de av oss som bruker flere Apple-produkter er implementeringen av iCloud og Bildetrøm svært bra. Bildene overføres nemlig trådløst og automatisk til alle enhetene mine, så når jeg og åpner iPhoto/Bildestrøm (uavhengig av om jeg kommer hjem eller går på jobb), er bildene importert og ligger pent og pyntelig på plass på maskinens harddisk.


Å jobbe fotografisk betyr at man lar seg falle inn i motivet, klarer å la seg oppsluke av utsnittet og gå inn i det som jeg liker å kalle "flytsonen". Da må selve betjeningen gå av seg selv, noe som oppnås gjennom tilvenning og trening av det spesifikke utstyret man skal bruke.


Betjeningsmessig faller iPhone totalt igjennom i forhold til et dedikert kamera, men de fleste vil nok lære seg ta hensyn til de betjeningsmessige flaskehalsene etter hvert vil jeg tro - den store fordelen med å bruke telefonen som kamera er kompakt størrelse og 24-7-tilgjengelighet.


Å bruke skjermen som søker er noe som karakteriserer omtrent alle kompaktkameraer. Dette er imidlertid en søkerløsning som jeg aldri har klart å like, og det av mange grunner:

- Vanskelig å få riktig utsnitt
- Vanskelig å holde kameraet i ro
- Vanskelig å la seg oppsluke av motivet


Å kun ha skjermen som søker er til stadig irritasjon, å måtte holde et kamera på armlengdes avstand for å kunne ta et bilde bryter den fotografiske magien og er (etter min oppfatning) en tåpelig øvelse.


Det fantastiske er at iPhone er så liten. Den sklir på plass i den minste lomme. Å ha kameraet med seg til en hver tid gir mulighet for knipsing, snapshots og dokumentering av hverdagshendelser.

iPhone sine opptak duger til mange av de behovene man kan ønske seg, spesielt når man beveger seg innefor behovet knyttet til egne hjemmesider, MMS-meldinger og Facebook-oppdateringer. Men det er også mulig å printe ut opptakene til A4, ja til og med til A3, uten større bekymringer hvis man ønsker det.


En ting som ligger utenfor denne artikkelens ambisjon er å omtale alle de mulighetene bruk av tilleggs-apper kan gi. Men som en ørlten smakebit har jeg likevel inkludert et lite knippe opptak tatt via appen Hipstamatic. Til kr. 14,- kan den gi mye morro og karakteristiske resultater for en beskjeden investering.


I artikkelen "Komposisjon" tar jeg for meg ulike metodiske innfallsvinkler som kan benyttes både når man ser etter motivutsnitt i søkeren og når man redigerer og beskjærer bildet i etterbehandlingen:

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43488