Det er selvsagt irrelevant å analysere filkvaliteten i det vide og det breie for et kamera som først og fremst er et «point and shot»-kamera uten tekniske finurligheter.

Jeg tar likevel med dette (ekstra) kapittelet for å vise litt hva man kan forvente seg av visuelle muligheter på et mer ekspressivt plan hvis man ønsker å bearbeide opptakene i etterkant. Hensikten med bildene i dette kapittelet har vært å vri og vrenge på både toneforløp og fargespekter for å presse ut enten et uvandt, et unaturlig eller et ekstremt visuelt uttrykk.

Forenkling, forenkling, forenkling ... disse tre ordene er antakelig de mest betydningsfulle innen foto, og ved å ta bort alle farger og fjerne nesten hele gråtoneskalaen er det kun «form» som står tilbake.


For meg handler fotografering også om å leite etter ulike fremkallingsmuligheter av bildene etter at bildene er tatt. Normalt forholder jeg meg til RAW, men også JPG-filene fra iPhone tåler justeringer på ulike måter. En rosa nyperose behøver ikke å fremstilles like «naturlig» hver gang ...


Tang og tare glinser ofte mot oss i nyanser av brunt, det er ikke dermed sagt at det ferdige bildet behøver å være brunt.


Her er det benyttet digital zoom før bildet ble tatt. Dette gir svært lav detaljoppløsning, men med «litt» justering av hvitbalansen og «forsiktig» økning av fargemetningen minner deler av bildet om vannfarger på akvarellpapir.


Noe av det mest spennende med foto etter at selve fremkallingsprosessen gjøres på datamaskinen, er de utrolige mulighetene som nå er tilgjengelig for alle. Jeg synes det er morsomt å forsøke å meske frem freidige fremkallingsløsninger på hverdagsmotiv.


Det beste utgangspunktet hvis man ønsker å jobbe med sort/hvitt er ha tilgang til RAW-filen. iPhone 4s gir bare fra seg JPG-filer. Det er imidlertid likevel gode muligheter til å få frem flotte sort/hvittresultat også med JPG som utgangspunkt, selv om nyanserikdommen i gråtonene ikke er like bra.

Det fine med å benytte Lightroom når man skal jobbe med JPG-filene fra iPhone er at man har tilgang på alle de mest nyttige fremkallingsredskapene, også når det gjelder sort/hvitt. Her har jeg gjort blått så mørk som mulig, dermed blir den blåe sommerhimmelen svart og truende.


Igjen er det fargeseparasjonsmulighetene i Lightroom som er utnyttet: Rødt er forsterket, mens øvrige farger er dempet eller fjernet helt.


Man kan også forsterke fargene slik at bildet fremstår som unaturlig dramatisk. Som idyllisk postkort fungerer dette selvsagt ikke, men som plakat eller illustrasjon kan det fungere utmerket.


En rød container med noen år på beina begynner etter hvert å få sine egne slitemerker og sammen med teksten og en ekstrem fargeforstekning fremstår dette utsnittet neste som en halvabstrakt plakat.


Å leite etter teksturer i omgivelsene er noe som ofte får meg til å åpne øynene mot nye motiver. Her er det tydelig at fargemetningen er langt over det naturlige, men i jakten på nye, visuelle løsninger synes jeg det meste må kunne prøves ut.


Det er også mulig å trekke hele fargebalansen ut mot en av kantene slik at bildet får en form for duotone - her er det blått som er fremhevet.


Igjen er det forskyvning av fargebalansen som er gjort.


Dette bildet viser et stettglass plassert på en middagstallerken belyst fra et vindu med krysspost. Blåfargen er hentet ut ved å skyve hvitbalansen til den har ytterverdier.


Dette er en stålgaffel mot en hvit tallerken med ettermiddagsolen som lyskilde. Igjen er det utforsking av mulighetene i Lightroom som har ført meg frem til et hardtslående resultat. Her er det grafiske uttrykket som er det viktigste. Da er både antall piksler, filformat, ISO-egenskaper og optiske kvaliteter underordnet resultatet.