Som kameraprodusent fremstår Pentax på mange måter som en spurv i tranedans, men man gjør klokt i å undersøke de flotte kvalitetene denne outsideren har klart å bygge inn i sine 16x24mm-kameraer.

Tekst og foto: Geir Brekke

Jeg har i de siste Skråblikkene valgt å undersøke hvordan det er å bruke henholdsvis en telefon, et kompaktkamera med liten bildebrikke og et kompaktkamera med stor brikke i forholdt til det å løse helt normale, fotografiske oppgaver. At telefonen begrenser seg til kun å være et knipseredskap er nok noe alle forstår. Men som det fremgår av artiklene om kompaktkameraene har jeg også noen substansielle innvendinger når det gjelder manglende søkerkvaliteter og manglende muligheter for dybdeskarphetskontroll for den kameratypen.

I dette Skråblikket er jeg tilbake og undersøker et speilreflekskamera, nærmere bestemt Pentax K-30 med 16x24 mm opptaksformat. Denne modellen ligger i det lave prissegmentet. Selve kamerahuset koster 4.500,- hvis det kjøpes uten objektiv og objektivet koster rundt 1.500,- hvis det kjøpes separat. K-30 tilbys også inkludert objektiv til en samlet pris på 5.000,-.

Denne artikkelen er dermed basert på utstyr som ikke koster mer enn et velutrustet kompaktkamera. Selv om jeg har skrevet om andre rimelige modeller, så var det (i tillegg til kit-zoomen) i samspill med faste objektiver. Dermed er det bare artikkelen om Nikon D90 + 16-85mm standard-zoom (publisert desember 2008) som har tatt for seg en tilsvarende nedstrippet ekvipasje. At Pentax K-30-kittet gir svært mye for pengene er et inntrykk som befester seg allerede mens jeg pakker ut kameraet.

Ved å gi denne modellen navnet K-30 antyder Pentax at dette er en modell som er etterfølgeren til (det vesentlig større, men for lengst utgåtte) K-20. K-30 har fått sin individuelle utforming og betjeningslayout. Det er likevel forbausende lik Pentax sin toppmodell, og selv om K-5 veier et hekto ekstra, er de størrelsesmessig så og si identiske. K-30 har en litt nedstrippet og forenklet betjeningslayout og den største (og etter min mening viktigste) forskjellen er at det mangler den lille toppskjermen.

Kameraet har en veldig behagelig overflate med god friksjon som gir et godt, solid grep. Det er ikke spesielt lite, men det er likevel ganske kompakt og med sine 650g er kameraet vektmessig omtrent midt på tre i forhold til andre 15x23 mm-modeller.

Med et indre skall av metall er K-30 er solid bygget og skal i følge Pentax sin reklame være godt forseglet mot vanninntrengning. Det skal derfor kunne tåle en skur eller to uten bekymringer. Selv den medfølgende kit-zoomen skal være beskyttet på samme nivå.

Av/påknappen sitter rundt utløseren, en posisjon jeg synes er ideell for denne funksjonen. Rett foran utløseren er det et godt plassert innstillingshjul som betjenes med pekefingeren, funksjonen er avhengig av modushjulets innstilling.

På toppen og til høyre for blitsen er det et veldimensjonert modushjul som kan betjenes direkte med høyre tommel. Dette synes jeg er en svært god løsning og er en vesentlig bedre plassering enn å ha det plassert til venstre for blitsen. Denne plasseringen er muliggjort fordi K-30 ikke har noen egen toppskjerm.

Øverst, bak på kamerakroppen sitter et innstillingshjul nummer to som betjenes med tommelen, funksjonen er også her avhengig av modushjulets innstilling.

Rett under bakre innstillingshjul er det en knapp merket AF/AE-L. Denne styrer autofokus som standard, men kan omprogrammeres i menyen til å styre eksponering.

Rett ved utløseren er det en liten knappmerket +/-. Ved å trykke på denne kan man justere eksponeringskompensasjonen med bakre innstillingshjul. Personlig foretrekker jeg en løsning som gir meg direkte tilgang til eksponeringskompensasjon, for eksempel synes jeg et eget kompenseringsratt som styres direkte med tommelen (slik Canon har det på sine store modeller) er svært praktisk. Overraskende nok er dette også mulig med K-30 gjennom å gjøre individuelle brukertilpasninger av funksjonsknappene i menyene. Imponerende.

I nærheten av utløseren er det en litt mystisk knapp med et lite, grønt merke. Den har to funksjoner. Den ene er knyttet til manuell modus: Med et lite trykk velger og stiller kameraet riktig eksponering, selv om modusvelgeren står i M. Dermed får man automatisk et godt utgangspunkt for egne innstillinger. Smart.

Den andre funksjonaliteten er knyttet til Program-modus. P er i utgangspunktet en automodus, men ved å skru på en av innstillingshjulene kan man på elegant vis gå direkte til Av eller Tv uten å gå veien om modusvelgeren. Et lite trykk på den grønne knappen, og vips så er man tilbake i P. Smart.

Kameraet har også en knapp merket RA/Fx. Den betjener noe Pentax kaller "One Push File Format", og med denne knappen kan man skifte fra RAW til JPG eller fra JPG til RAW "on the fly" for det neste, påfølgende opptaket. Dette er i og for seg en "fix" knapp, men mest i retningen "kjekt å ha". Heldigvis er det mulig å programmere denne knappen til en annen funksjon (som kan komme til nytte for oss som kun forholder oss til RAW).

Pentax har dessverre valgt å utruste K-30 med en variant av alle småkameraers evinnelige fireveisvelger. Den er ikke blant de minste, men det betyr ikke at jeg synes den er stor nok. Her kan man trykke på i alt fem knapper. Når man står i MENY-modus er dette valg- og pekeknapper for menyene. Når man står i INFO-modus henter disse knappene opp henholdsvis blitsvalg, ISO-valg, hvitbalansevalg og valg for opptakshastighet og utløser. Overraskende nok er det ingen av disse knappene som vekker kameraet fra dvale. Da må man først tenne INFO-skjermen ved å trykke utløseren halvveis ned før kameraets knapper gir ønsket respons.

Modusvelgeren har de sedvanlige Grønn firkant (alt er Auto), P (Program=kameraet styrer, men man kan påvirke innstillingene hvis ønskelig), Tv (Time value=lukkerprioritet), Av (Aperture value=blenderprioritet), M (manuell) og B (bulb=bruker styret lukkertider via trådutløser). Den har også en posisjon for Video samt to posisjoner der man kan lagre sine egne brukerinnstillinger.

Det er også en innstilling som Pentax kaller Scene Mode. Der kan man velge mellom 19 ulike forhåndsprogrammer som tar hånd om kameraets ulike innstilling.

Modusvelgeren har i tillegg to innstillinger som er nye for alle som ikke har brukt Pentax før. Disse er merket Sv og TAv og fanger umiddelbart min interesse.

Sv står for Sensivity value, noe som i praksis betyr følsomhetsprioritet. Det fine med denne innstillingen er at man med det ene innstillingshjulet justerer ISO (mens automatikken tar seg av både lukker og blender), og med det andre hjulet kan justere eksponeringskompensasjon direkte (uten å måtte trykke på +/--knappen først.

TAv betyr at man kan justere både lukker og blender og så følger kameraets automatikk opp med riktig ISO-innstilling, og i praksis er dette en form for manuell og automatikk på samme tid.

Disse to innstillingene synes jeg gir noen nye, spennende muligheter til å styre og kontrollere de tre viktigste innstillingene (lukker, blender og ISO) på en elegant, intuitiv og ikke minst effektiv måte. Når man tenker på at ISO er en integrert del av innstillingene i et digitalt kamera, er det nesten litt underlig at denne automatiseringen av ISO ikke er vanlig også på andre kameraer.

Det er imidlertid lett å miste oversikten over hva som betjener hva med alle disse modusmulighetene, men med litt trening og tilvenning går det seg til etter hvert. Ved å gå inn i menyene er det mulig selv å bestemme hvilket hjul som styrer innstillingene i de ulike modusvalgene, og det er mulig å lagre oppsett der det ene hjulet justerer lukker eller blender mens det andre hjulet endrer eksponeringskompensasjon direkte. Selv om det krevet et dypdykk i menyene (og litt fikling frem og tilbake) før man får det slik man vil, er dette likevel en brukergrensesnittilpasning som er forbilledlig. For meg er det befriende å bruke et kamera med mulighet for en så stor brukermessig fleksibilitet, dobbelt imponerende er det at en slik fleksibilitet er bygget inn i et så pass rimelig kamera.

Selve batteriet som følger med kameraet er dessverre ganske lite, noe som gjør at batterikapasiteten (i følge Pentax) kun er godt og vel 400 opptak, noe jeg synes er i minste laget (uansett kamera).

Da jeg åpnet batteriluken første gang fikk jeg en overraskelse. Der åpenbarte det seg nemlig et overraskende stort rom med tydelig plass for fire vanlige AA-batterier. Det er i og for seg en glimrende ide, men av en eller annen grunn må man kjøpe en egen holder før batteriene kan monteres. Dette er smart i den forstand at hvis/når du har kjøpt ekstra adapter kan du bruke AA-batterier når det medfølgende Li-ion batteriet er tomt. Men det er dumt hvis man enten ikke har kjøpt eller tatt med seg holderen. Sånn sett er et ekstra standardbatteri faktisk like smart.

Løsningen betyr at "håndtaket" for høyre hånd er blitt ganske stort og voluminøst, uten at standardbatteriet utnytter denne plassen. Det gjør at kameraet har et stort, godt grep. Men det betyr også at kameraet er blitt litt større enn det strengt tatt behøver å være (for å romme det lille batteriet). Etter min mening ville en løsning med et større batteri med bedre kapasitet (og et batterikammer tilpasset et standardbatteri med dobbelt så stor kapasitet) vært en bedre løsning.

FOVI as er en av dem som selger Pentax. Ved å studere prislisten til Fovi oppdaget jeg en liten pussighet. Kjøper man 18-55 mm-objektivet sammen med K-5 koster det kun 300,- og kjøper man det sammen med K-30 koster det 500,-. Men kjøper man det med K-5II må man gi 1.000,- for det samme objektivet. Dette er selvsagt ikke noen "big deal", men det er artig å legge merke til hvordan produsenter mangler en konsistent politikk når det gjelder å prissette ulike "kit"-tilbud.

FOVI as skriver dette om kameraet på sine hjemmesider:

"K-30 vinner "Årets systemkamera 2012-2013" i budsjettklassen, kåret av bladet Lyd & Bilde. Det nye Pentax K-30 er utviklet for å la systemkamerabrukeren ta høykvalitets bilder under alle værforhold. Kameraet er værsikret med 81 forseglinger, støvsikret og kuldesikret. Mange av kameraets avanserte funksjoner forbindes med betydelig dyrere kameraer, slik som kamerahus som tåler regn, sand og kulde ned til -10°C."

Noen tekniske spesifikasjoner:

• 16.3 Mp (23,6 x 15,7 mm CMOS)
• Filformater: RAW (DNG) og JPEG
• 12 bit (RAW)
• HD video med 1920x1080 piksler
• Lukkertider opptil 1/6000 sek
• Live View
• Bildestabilisator i kamerahuset
• 6 bilder per sekund
• 11-punkts autofokus
• 77-segments TTL-lysmåler
• Optisk søker med 100% dekningsgrad og forstørrelse på 0,92x
• ISO opp til ISO25600
• 3" LCD-skjerm med 921.000 punkter
• Størrelse (L x B x D): 128,5 mm x 96,5 mm x 71,5 mm
• Vekt kamerahus med batteri: 650 g