Utvalget av kompakte systemkameraer med videosøker øker stadig. X-E1 har fabelaktig filkvalitet, men klarer ikke å skille seg like tydelig ut som X-Pro1.

Tekst og foto: Geir Brekke

Da Fujifilm introduserte X-systemet i januar 2012, var det med modellen som heter X-Pro1. Systemet har en helt ny bajonettfatning og en nyutviklet objektivserie som i fra starten besto av tre lyssterke, faste objektiver.

Med hybrid søker, solid metallchassis og "gammeldagse" innstillingshjul var X-Pro1 en relativt utilslørt satsing mot den gruppen av fotografer som er tiltrukket av rammesøkerkameraet generelt og av Leica sitt M-system spesielt.

Oppfølgeren X-E1 ble introdusert høsten 2012. Det er bygget på samme lest som X-Pro1, og de har samme bildebrikke og omtrent identisk betjeningslayout. Den største forskjellen er at X-E1 bare er utstyrt med videosøker mens X-Pro1 har samme hybride søker som sitter i X-100.

X-E1-huset er mer kompakt enn X-Pro1 og nærmer seg faktisk X-100 i størrelse, selv om det med påmontert objektiv er betydelig større. På tross av at X-E1 er mindre enn X-Pro1 har det innebygget blits (den er riktig nok ganske liten), noe X-Pro1 mangler.

Sammen med X-E1 har FujiFilm utviklet et zoom-objektiv med det klingende navnet XF 18-55mm F2.8-4 R OIS LM. Dette objektivet dekker det standardiserte zoomområdet fra moderat vidvinkel til moderat televinkel.

OIS er FujiFilm sin benevnelse på den innebygde bildestabiliseringen, den skal ha en effektivitet opp mot 4 EV. LM står for " Linear Motor focusing system" og skal sikre både rask og stillegående fokusering.

I forhold til andre "kit-zoomer" har FujiFilm heldigvis hatt fornuft nok til å gi kit-zoomen et trinn bedre lysstyrke gjennom hele registeret enn horden av andre kit-zoomer. Objektivet har en substansiell vekt og er hovedsaklig bygget i metall. Byggekvalitet fremstår som imponerende. Objektivet har tre innstillingsringer, en for fokus, en for zoom og en for innstilling av blender. Alle bevegelser er slik jeg elsker: Faste i fisken og uten den minste slark, men likevel med en silkemyk bevegelse og akkurat passe motstand ... tenk hvis andre produsenter hadde hatt vett til å levere noe tilsvarende som kit-zoom ...

En lysstyrke på f/2,8-4,0 er likevel (på mange måter) relativt svakt i normalbrennviddeområdet, og jeg bruker ofte objektivet på åpen blender (spesielt på lengste brennvidde) for å prøve å separere hovedmotivet fra bakgrunnen.

Objektivet er relativt kompakt innstilt på 18mm, men det er konstruert slik at lengden øker med økende brennvidde, og på lengste brennvidde (55 mm) er det blitt nesten 10 cm. Jeg synes derfor ikke zoom-objektivet helt kler X-E1 sin kompakte gestalt, og fastobjektivet 35 mm f/1,4 gir derfor en mer elegant ekvipasje som står bedre til det underliggende designkonseptet.

Etter at ISO-prestasjonene på nye kameraer er blitt så bra, har jeg begynt å like auto-ISO-mulighetene. Når det gjelder X-E1 så velger kameraet 1/30 sekund som lengste lukkertid. Det er notorisk en for lang lukkertid, 1/30 sekund ved 55mm er minst 2EV for lenge når man bruker et 15x23mm-kamera med 16Mp, noe som rett og slett umuliggjør skarpe opptak.

I starten hadde jeg likevel kameraet på auto-ISO fordi jeg underbevisst stolte på at bildestabiliseringen i zoom-objektivet ville gjøre jobben ved å kompensere for kamerarystelser på lange lukkertider. Etter å ha tatt godt over to hundreopptak de første dagene oppdaget jeg at mer enn hundre av dem var tatt ved 1/30 sekund. Men selv med OS koblet inn hadde jeg overraskende nok ikke klart å oppnå særlig mange skarpe opptak ved 1/30 sekund.

Dette trodde jeg først skyldtes brukerfeil (les: min manglende tålmodighet til å vente på at bildestabiliseringen blir aktivert) enn at virkningsgraden til OS er svak (bildestabilisering er nemlig ingen vidunderkur som automatisk gir skarpe opptak i alle situasjoner). Denne forklaringen slo jeg meg til ro med, men grunnen for manglende skarphet (selv med bildestabiliseringen innkoblet) oppdaget jeg nærmest ved en tilfeldighet. Det forklarer jeg i et senere kapittel.

Skuffende nok er det ikke mulig å påvirke lengste lukkertid ved valg av auto-ISO, noe som gjør at jeg velger å kjøre manuell ISO det meste av tiden.

Fordi normal-zoomen tilbyr både ett trinn bedre lysstyrke og leverer flotte, optiske resultater (i klasse med fast optikk), er den mer tilfredsstillende å bruke enn andre kit-zoomer jeg har prøvd. Likevel er det de faste objektivene som gjør X-Pro1 og X-E1 tiltrekkende, synes jeg.

Blenderringen på fastobjektivet er merket med blenderverdier og har markerte hakk for hver 0,3EV. Det er imidlertid ikke forskjell på mellomposisjoner og hele blenderverdier, og det er derfor så og si umulig å vite hvor man treffer uten å sjekke verdiene i søkeren eller på LCD-skjermen.

Med kamera i A så vises kun valgt blender, og lukkertid vises ikke før jeg trykker utløseren halvveis ned.

Når man bruker søkeren vises innstilt blenderverdi i søkeren, og når man vrir på blenderringen oppdateres denne verdien kontinuerlig når jeg er i Av. Fordi lysmåleren ikke er innkoblet, vises ikke lukkerhastighet. Den kommer først til syne når jeg trykker utløseren halvveis ned. Basert på vurdering av lukkertid hender det av og til at jeg ønsker å velge annen blender, men av uforståelige grunner oppdateres ikke blendertiden samtidig. Det er først når jeg slipper utløseren at den innjusterte verdien oppdateres, men da vises ikke lukkerhastigheten lengre. Irriterende.

Dette er selvsagt tilsiktet fra dem som har designet layouten til dette kameraet. Likevel opplever jeg det nærmest som en hjelpeløshet ved kameraet, noe det forhåpentligvis fikses i neste oppgradering av Firmware.

Ved å trykke på DRIVE-knappen får man tilgang til følgende valg:

- Recording High-Definition (HD) Movies
- Bracketing
- AE Bracketing
- ISO Bracketing
- Film Simulations Bracketing
- Dynamic Range Bracketing
- Continuous Shooting (Burst Mode)
- Panoramas

Fn-knappen kan programmeres til en rekke ulike funksjoner slik at man kan få ett-trykk-tilgang til en av følgende funksjoner:

- Multiple exposure
- Preview depth of tield
- ISO
- Selftimer
- Image size
- Image quality
- Dynamic range
- Film simulation
- White balance
- AF mode
- Selct costom setting
- Movie
- RAW

Det er også mulig å lage, lagre og få tilgang til syv brukerdefinerte sett med kamerainnstillinger der valg som ISO og hvitbalanse er definert.

Mens man panorerer kameraet kan X-E1 ta mange bilder i serie og sette dem sammen automatisk til et panoramabilde. Dette kan gjøres med kameraet både i breddeformat og høydeformat, men resultatet lagres (naturlig nok) kun som JPG.

Autofokus er fordelt på i alt 49 punkter. Det er mulig å velge hvor stort område AF skal jobbe innenfor og det er mulig å velge hvilket AF-punkt som skal brukes.

AF fester seg til kontrastområder og skal i følge FujiFilm ha en så rask responstid som ned mot ett tiendedels sekund (0,1s). I praksis oppleves dette annerledes. Dette kommer jeg tilbake til i et senere kapittel.

Fokusmotoren i XF18-55mm-objektivet skal i kombinasjon med forbedret kapasitet på utlesingen fra bildebrikken bety en stor forbedring når det gjelder AF-hastighet og respons i forhold til X100 og X-Pro1. Jeg opplever at X-E1 er merkbart raskere enn X-Pro1 på dette punktet, men det kan også skyldes at jeg benyttet en eldre Firmware da jeg brukte X-Pro1.

Noen tekniske spesifikasjoner:

- 23x15mm X-Trans CMOS bildebrikke
- 16,3 Mp
- ISO200 - ISO6400
- Batterikapasitet: 350 eksponeringer
- 6 bilder pr. sekund
- 129 x 75 x 38 mm
- 350 g inkl. batteri og kort
- Strøvfjerning: Ultra Sonic Vibration
- Lysmåler: TTL - måler lyset i 256 soner