Rettigheter til fotografier er beskyttet gjennom Lov om rettigheter til åndsverk, m.v. populært kalt Åndsverkloven. Det virker kanskje pussig at det står m.v, men loven beskytter nemlig ikke bare åndsverk. Det skal jeg komme tilbake til.
<h4>Fotografen har retten</h4>
I utgangspunktet er det fotografen som har rettighetene til et fotografi. Det innebærer retten til å kopiere det, selge det, distribuere det og egentlig til all bruk av fotografiet. Men det er fullt mulig å overdra retten til andre, for eksempel til en arbeidsgiver, en kunde eller en oppdragsgiver. Som regel er det da snakk om å overdra en bruksrett, mens opphavsretten (eller eneretten se nedenfor) forbli hos fotografen. Om du tar bildet for bedriften du jobber i, så spiller det ingen rolle om du bruker bedriftens eller ditt eget utstyr. Eneretten er din. Men kanskje har du en arbeidsavtale som sier noe om at bedriften kan bruke bildene fritt? Bortsett fra pressefotografer har nok nesten ingen en slik avtale, og det kan være opphav til problemer. Hva skjer med bildene og rettighetene når du slutter? Navneretten (se nedenfor) kan i utgangspunktet ingen ta fra deg, men det kan godt hende at bedriften kan ha en naturlig bruksrett. Men er det fotografier som du har tatt, med ditt utstyr og utenfor arbeidstiden, må det kunne antas at bildene tilhører deg og at bedriften både må be om tillatelse til og betale for en eventuell bruk etter at du har sluttet.
Fotografiske bilder og fotografiske verk
Før juni 1995 var fotografier beskyttet av en egen lov, Fotografiloven. I 1995 ble fotografibeskyttelsen lagt inn under Åndsverkloven. I lovmessig forstand skilles det mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Et fotografi som er mer enn ren avbildning, et knips, kan være et fotografisk verk. Om det er det, vil i siste instans kanskje måtte avgjøres av en domstol. (Noe som nesten aldri har skjedd i Norge.) Hvis det ikke er et verk, så er det et fotografisk bilde. Om fotografen er amatør eller proff spiller ingen rolle, ei heller hva motivet er, når eller hvor bildet er fotografert.
Hvis fotografiet er et verk, så gjelder opphavsretten; hvis det er et fotografisk bilde så gjelder eneretten. Forskjellen på dette er i praksis vernetiden, altså hvor lenge fotografiet er beskyttet av loven. Et fotografisk verk er beskyttet i 70 år etter fotografens død, et fotografisk bilde i 15 år etter fotografens død elle 50 år etter at bildet ble offentliggjort første gang.
Pass på navneretten!
Lovens paragraf 3 sier klart at fotografen skal navngis i henhold til god skikk og bruk. Det betyr i klartekst at fotografens navn skal framkomme ved bildet, eller på en slik måte at det knyttes til det aktuelle bildet. En oppramsing bakerst i en bok med bilder av ulike fotografer, hvor det ikke er mulig å se hvilke fotografier er tatt av hvem, har med andre ord ikke oppfylt lovens innhold. Her er mange fotografer utrolig slappe! (Eller redd for å miste kunder ) Norske bildebyråer prøver å kjøre en praksis hvor prisen for lån av et bilde dobles hvis fotografens navn er utelatt. I Norge er det ikke nødvendig å bruke et ©-tegn, det holder med for eksempel foto: Knut Førsund. Og selv om det ikke er oppgitt (for eksempel ved at noen bevisst eller ved en forglemmelse har utelatt fotografens navn), så er bildet likevel beskyttet av loven. (I USA brukes ©-tegnet på bilder som er registrert i et opphavsregister.)
Hvis du selger bruksrett til dine bilder, så vær striks med at dette etterleves send tilleggsregning! Enkelte medier er flinke til å passe på dette, enkelte reklamebyråer og mange nettsteder gir blanke faen! Selv Kirke- og Kulturdepartementet, som forvalter loven, hadde i lengre tid bilde av kulturministeren uten fotokreditering på sin forside! (Jeg vet ikke om det var to e-poster fra meg som gjorde forandringer på dette, men nå er det i orden Samme sak var tilfelle for fem andre departementer for et drøyt år siden.)
Bruk av andres kunstverk
Så til Vigelandsparken. Du har fått en idé, og stiller opp to personer foran en av statuene. Ingen vil hindre deg i å ta det bildet, men du kan få trøbbel hvis bildet offentliggjøres, for eksempel i en fotokonkurranse, på en utstilling eller på dine nettsider. Vigeland er for lengst død, men hans opphavsrett til sine kunstverk er det noen som har arvet, og organisasjonen BONO passer på at disse kunstverkene ikke blir misbrukt. (Og sender fakturaer skrevet med gaffel når de oppdager noe!). Det som er avgjørende er hvor stor del av bildet andres kunstverk utgjør, og hvor vesentlig det er for selve fotografiet. Jo større del av bildet kunstverket utgjør, og jo større del av bildets fortelling, jo mer sannsynlig er det at offentliggjøring av fotografiet vil være i strid med loven.
På den annen side kan det være fullt lovlig å bruk deler av andres kunstverk/fotografiske bilder, og sette dette sammen til et nytt fotografi. Da skal ingen av de fremmede elementene ha ekstra stor betydning. Å låne litt herfra og litt derfra kan altså være lov. I noen land er bygninger beskyttet av åndsverkloven, det er de ikke i Norge.
Bilder med mennesker på
Bruk av fotografier med personer på kan komme i konflikt med andre lover, for eksempel pornografiloven, lov om personvern eller straffeloven. Hvis du tar et oversiktsbilde med mange mennesker på, hvor ingen personer er spesielt framtredende eller blir uthengt på noen måte, så bryter du neppe noen lov. Men tar du for eksempel et bilde av fire personer rundt et cafébord, hvor personene er lett gjenkjennelig, og selger dette til la oss si en kaffegrossist som bruker det i sin markedsføring så kan du få trøbbel. Kanskje en eller flere av de fire jobber hos en konkurrerende grossist! En norsk fotograf tok et bilde av en kanopadler på et vann i et eller annet land og solgte det til reklamebruk. Mannen i kanoen var norsk, så bildet og forlangte erstatning! Lærdom: Spør om lov! I spesielle tilfelle (for eksempel aktfotografering) kan det være smart å be modellen signere et egnet skjema, det finner du for eksempel på hjemmesiden til Norske BildeByråers Forening (http://www.nbbf.no).
Les loven!
Ellers kan det være en ide å kikke gjennom loven. Den finner du flere steder på nettet, også på de overnevnte sider hos NBBF. Ved bruk/salg av bilder er det smart å gjøre skriftlige avtaler, og skriver du faktura på bildebruk er det smart å ha viktige punkter med på fakturaen. Ett viktig punkt til slutt: For at bildebrukere i ettertid skal vite hvem som har fotografert et digitalt bilde, kan du i programmene Photoshop, FotoStation og Cumulus legge inn tekstinformasjon som vil følge bildefilen en såkalt IPTC-standard. Der kan du også legge inn restriksjoner om bruken, eller annen informasjon. De fleste andre bildeprogrammer som kan legge inn tekstinformasjon gjør dette i en egen database på din datamaskin. Men denne informasjonen følger ikke med bildet når du eksporterer det, heller ikke til en annen datamaskin med samme programvare. Dumt!
<h4>Fotografen har retten</h4>
I utgangspunktet er det fotografen som har rettighetene til et fotografi. Det innebærer retten til å kopiere det, selge det, distribuere det og egentlig til all bruk av fotografiet. Men det er fullt mulig å overdra retten til andre, for eksempel til en arbeidsgiver, en kunde eller en oppdragsgiver. Som regel er det da snakk om å overdra en bruksrett, mens opphavsretten (eller eneretten se nedenfor) forbli hos fotografen. Om du tar bildet for bedriften du jobber i, så spiller det ingen rolle om du bruker bedriftens eller ditt eget utstyr. Eneretten er din. Men kanskje har du en arbeidsavtale som sier noe om at bedriften kan bruke bildene fritt? Bortsett fra pressefotografer har nok nesten ingen en slik avtale, og det kan være opphav til problemer. Hva skjer med bildene og rettighetene når du slutter? Navneretten (se nedenfor) kan i utgangspunktet ingen ta fra deg, men det kan godt hende at bedriften kan ha en naturlig bruksrett. Men er det fotografier som du har tatt, med ditt utstyr og utenfor arbeidstiden, må det kunne antas at bildene tilhører deg og at bedriften både må be om tillatelse til og betale for en eventuell bruk etter at du har sluttet.
Fotografiske bilder og fotografiske verk
Før juni 1995 var fotografier beskyttet av en egen lov, Fotografiloven. I 1995 ble fotografibeskyttelsen lagt inn under Åndsverkloven. I lovmessig forstand skilles det mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Et fotografi som er mer enn ren avbildning, et knips, kan være et fotografisk verk. Om det er det, vil i siste instans kanskje måtte avgjøres av en domstol. (Noe som nesten aldri har skjedd i Norge.) Hvis det ikke er et verk, så er det et fotografisk bilde. Om fotografen er amatør eller proff spiller ingen rolle, ei heller hva motivet er, når eller hvor bildet er fotografert.
Hvis fotografiet er et verk, så gjelder opphavsretten; hvis det er et fotografisk bilde så gjelder eneretten. Forskjellen på dette er i praksis vernetiden, altså hvor lenge fotografiet er beskyttet av loven. Et fotografisk verk er beskyttet i 70 år etter fotografens død, et fotografisk bilde i 15 år etter fotografens død elle 50 år etter at bildet ble offentliggjort første gang.
Pass på navneretten!
Lovens paragraf 3 sier klart at fotografen skal navngis i henhold til god skikk og bruk. Det betyr i klartekst at fotografens navn skal framkomme ved bildet, eller på en slik måte at det knyttes til det aktuelle bildet. En oppramsing bakerst i en bok med bilder av ulike fotografer, hvor det ikke er mulig å se hvilke fotografier er tatt av hvem, har med andre ord ikke oppfylt lovens innhold. Her er mange fotografer utrolig slappe! (Eller redd for å miste kunder ) Norske bildebyråer prøver å kjøre en praksis hvor prisen for lån av et bilde dobles hvis fotografens navn er utelatt. I Norge er det ikke nødvendig å bruke et ©-tegn, det holder med for eksempel foto: Knut Førsund. Og selv om det ikke er oppgitt (for eksempel ved at noen bevisst eller ved en forglemmelse har utelatt fotografens navn), så er bildet likevel beskyttet av loven. (I USA brukes ©-tegnet på bilder som er registrert i et opphavsregister.)
Hvis du selger bruksrett til dine bilder, så vær striks med at dette etterleves send tilleggsregning! Enkelte medier er flinke til å passe på dette, enkelte reklamebyråer og mange nettsteder gir blanke faen! Selv Kirke- og Kulturdepartementet, som forvalter loven, hadde i lengre tid bilde av kulturministeren uten fotokreditering på sin forside! (Jeg vet ikke om det var to e-poster fra meg som gjorde forandringer på dette, men nå er det i orden Samme sak var tilfelle for fem andre departementer for et drøyt år siden.)
Bruk av andres kunstverk
Så til Vigelandsparken. Du har fått en idé, og stiller opp to personer foran en av statuene. Ingen vil hindre deg i å ta det bildet, men du kan få trøbbel hvis bildet offentliggjøres, for eksempel i en fotokonkurranse, på en utstilling eller på dine nettsider. Vigeland er for lengst død, men hans opphavsrett til sine kunstverk er det noen som har arvet, og organisasjonen BONO passer på at disse kunstverkene ikke blir misbrukt. (Og sender fakturaer skrevet med gaffel når de oppdager noe!). Det som er avgjørende er hvor stor del av bildet andres kunstverk utgjør, og hvor vesentlig det er for selve fotografiet. Jo større del av bildet kunstverket utgjør, og jo større del av bildets fortelling, jo mer sannsynlig er det at offentliggjøring av fotografiet vil være i strid med loven.
På den annen side kan det være fullt lovlig å bruk deler av andres kunstverk/fotografiske bilder, og sette dette sammen til et nytt fotografi. Da skal ingen av de fremmede elementene ha ekstra stor betydning. Å låne litt herfra og litt derfra kan altså være lov. I noen land er bygninger beskyttet av åndsverkloven, det er de ikke i Norge.
Bilder med mennesker på
Bruk av fotografier med personer på kan komme i konflikt med andre lover, for eksempel pornografiloven, lov om personvern eller straffeloven. Hvis du tar et oversiktsbilde med mange mennesker på, hvor ingen personer er spesielt framtredende eller blir uthengt på noen måte, så bryter du neppe noen lov. Men tar du for eksempel et bilde av fire personer rundt et cafébord, hvor personene er lett gjenkjennelig, og selger dette til la oss si en kaffegrossist som bruker det i sin markedsføring så kan du få trøbbel. Kanskje en eller flere av de fire jobber hos en konkurrerende grossist! En norsk fotograf tok et bilde av en kanopadler på et vann i et eller annet land og solgte det til reklamebruk. Mannen i kanoen var norsk, så bildet og forlangte erstatning! Lærdom: Spør om lov! I spesielle tilfelle (for eksempel aktfotografering) kan det være smart å be modellen signere et egnet skjema, det finner du for eksempel på hjemmesiden til Norske BildeByråers Forening (http://www.nbbf.no).
Les loven!
Ellers kan det være en ide å kikke gjennom loven. Den finner du flere steder på nettet, også på de overnevnte sider hos NBBF. Ved bruk/salg av bilder er det smart å gjøre skriftlige avtaler, og skriver du faktura på bildebruk er det smart å ha viktige punkter med på fakturaen. Ett viktig punkt til slutt: For at bildebrukere i ettertid skal vite hvem som har fotografert et digitalt bilde, kan du i programmene Photoshop, FotoStation og Cumulus legge inn tekstinformasjon som vil følge bildefilen en såkalt IPTC-standard. Der kan du også legge inn restriksjoner om bruken, eller annen informasjon. De fleste andre bildeprogrammer som kan legge inn tekstinformasjon gjør dette i en egen database på din datamaskin. Men denne informasjonen følger ikke med bildet når du eksporterer det, heller ikke til en annen datamaskin med samme programvare. Dumt!
Knut Førsund
selvportrett