Leica M9 - så lang tid tok det

I FotoVideos lokaler ble vi møtt av en direktesending fra den internasjonale lanseringen i New York denne dagen. Derfra ble formidlet først et bidrag fra Rudi Spiller, Leica-selskapets toppsjef, som innledet før Stefan Daniel fra samme konsern gikk i detalj om dagens hovedlansering M9.

Hva som skjedde

I 2006 kom Leica M8, med 18 x 27 millimeters bildebrikke. Tre år senere har de bragt en "fullformat"modell av det klassiske Leica-M-rammesøkerkameraet til markedet. Dette er en viktig nyhet, ettersom den markerer at en etter egen programerklæring kompromissløs produsent velger å satse på det største brikkeformatet som 35-millimeterkonseptet gir rom for.

Klassisk kamera - klassisk format

Da digitalteknologien var i ferd med å ta over for film tidlig på 2000-tallet, var brikkestørrelser et heftig omdiskutert tema blant fotografer og fotointeresserte. Med stor regelmessighet fremkom påstander om at det tradisjonelle 35mm-formatet var "utdatert" og burde skiftes ut med mindre formater når filmteknikk ble avløst av digitalteknikk. Det ble argumentert med at et digitalt system måtte "bygges opp digitalt fra grunnen av." Hvorfor dette skulle implisere et mindre format enn hva eksisterende optikk faktisk gir rom for, ble i mindre grad forsøkt forklart selv om de fysiske utfordringene forbundet med digitale bildebrikkers karakteristikk ble brukt som argument. Dette argumentet har hele tiden vært ugyldig, ettersom ulikhetene mellom en filmemulsjon og en brikke med dioder på overflaten naturlig nok er de samme uavhengig av format. Dermed er det bare et spørsmål om å tilpasse optikken til det aktuelle formatet - slik som også er tilfellet med film. Viktigst er imidlertid at digitalteknologien ikke har endret på det fysiske faktum at et større opptaksformat gjennomgående gir mulighet for høyere ytelse. Det er uunngåelig at både kamera og objektiver blir dyrere når opptaksformatet er større, men dette er heller ikke forskjellig fra film.

Ved å introdusere sin "udødelige" rammesøkermodell med en 24 x 36 millimeters brikke kan det sies at Leica har gitt sitt endelige svar på tiltale overfor påstander om at digitale kameraer "bør" ha mindre bildebrikker enn det tidligere filmsystemet. I realiteten finnes kun ett eneste argument til fordel for en reduksjon i opptaksformatsstørrelse, og det er prisen.

Teknisk fullendt

Nøkkelfaktorene for å sikre høy ytelse over hele bildeflaten er, i tillegg til Leicas høykvalitetsobjektiver, bruken av mikrolinser med varierende lysinnfallsvinkel over bildebrikkens overflate. Dermed har Leica også levert et kraftfullt svar på innvendinger om at digitale brikker forringer eksisterende objektivers ytelse: Mikrolinser med ulik vinkel tilpasset lysinnfallet mot henholdsvis senter og periferi av brikken minimaliserer problemet med lysavfall og kvalitetstap i hjørnene. Resultatet er en tydeliggjøring av at høykvalitetsoptikk gir høykvalitet i bildene, med den nye brikken kommer eldre objektiver for M-serien til sin rett uten at de noensinne ble utviklet med tanke på digitale bildebrikker. Et god demonstrasjon av at kvalitet i seg selv ikke foreldes, men er prinsipielt tidløs og beholder sin bruksverdi.

Ubrutt tradisjon

For Leica er tradisjon, identitet og kontinuitet vesentlig. Det dreier seg om mer enn et ønske om å tilfredsstille konservative fotografer eller velbeslåtte Leica-eiere som ønsker et statussymbol. At Leica som merkevare også er et anerkjent statussymbol, er ikke hovedsaken selv om den eksklusive auraen ubetinget forsterker Leicas "magiske" ansikt utad. Kjernen i Leicas tradisjon, og hva som bærer hele merkets identitet, er selskapets ønske om å produsere det beste og mest kompromissløse. I en tid der kameraer fra mange produsenter nærmest gjøres utbyttbare fra et år til et annet, våger Leica å opprettholde sin identitet som kilden til produkter hvis funksjon har varig verdi med en tilsvarende kontinuitet i identitet. Leicas optikk har alltid representert det ypperste, og når utgangspunktet vedblir å være konsistent satsing på kompromissløshet vil produktene også bevare sin verdi over lang tid fordi de på et hvilket som helst tidspunkt leverer en høy ytelse. Leica-kontinuiteten er mulig fordi kombinasjonen av ytelse og bruksegenskaper i form av et kompakt kamerakonsept i rammesøkerform ikke lett utsettes for foreldelse selv om nye modeller stadig introduseres på kameramarkedet.

M3, som var Leicas første kamera bygget på konseptet som det digitale M9 er en del av, ble introdusert i 1954, for 55 år tilbake i det dette skrives. Bemerkelsesverdig nok, dagens M9 er så lik den aller første modellen at de to kameraene med 55 års aldersforskjell lett kan forveksles. Nå har også opptaksformatet blitt likt, og sterkere kan det knapt markeres at forandringene i opptaksformat ikke har endret selve Leicas premiss - å lage det beste. En innsiktsfull og ofte sitert ytring om kameraer er at "verdens beste kamera er det du har med deg." Leica M er et kamera det er enkelt å ta med seg. Ikke for lett med sine 585 gram, og ikke veldig lite, men kompakt kvalitet i en innpakning som gir brukeren en god følelse av å ha et verktøy som ikke kommer inn som en barrière mellom fotografen og motivet - nå som tidligere oppleves et Leica M-kamera som et på samme tid moderne og tradisjonspreget verktøy hvor enkelhet er satt i høysetet. Når det i tillegg er utpreget funksjonelt, er det sannsynlig at Leicas nyeste og beste målsøkerkamera apellerer til mange som kan og vil betale de 53 000 kronene som er utsalgsprisen for et slikt kamerahus uten objektiv.

Vårt eget inntrykk

Det var ikke nødvendig for foto.nos utsendte å holde M9 svært lenge i hendene for å registrere den samvittighetsfulle utførelsen. Knapper og brytere var distinkte, uten hakk eller plastfølelse. Den solide metallutførelsen sladret om soliditet, og ga ikke minst en behagelig stabilitet. Et overbevisende inntrykk ble oss til del; Leica har nok en gang vist sin evne til fornyelse innenfor rammene av sin identitet. Deres marked er begrenset, men eksisterende, og etter å ha sett M9 tror vi nok at de fortsetter å være en livskraftig nisjeaktør for de som velger Leicas tilbud om høy ytelse forent med håndverksmessig utførelse og varig verdi.

Objektivene

I den nye brosjyren vi fikk utlevert, sto beskrevet i alt 22 objektiver med brennvidder fra 16 til og med 135 millimeter. Det mest ekstreme av disse er nok Noctilux 50mm F/0.95, som må være et utrolig verktøy til bruk i svakt lys sammen med et Leica M-kamera.

Den enklere modellen X1

Samtidig lanserte Leica også en annen modell, X1. Fast brennvidde på 24 millimeter som gir en effekt tilsvarende 35mm eller en moderat vidvinkel på et filmbasert kamera, ikke utskiftbar optikk, men fin lysstyrke med maksblender 2.8. Når prisen på denne er veiledende 15 000 kroner ved introduksjonen, forstår vi at det handler om en annen kategori kamera. Bildebrikke på 15.8 x 23.6 millimeter er absolutt respektabelt for et kompaktkamera, og vi mener at det er grunn til å stille forventninger til denne modellen også. Et minus er fraværet av optisk søker, men dette kan avhjelpes ved å kjøpe en ekstern optisk søker som settes i blitzskoen på kameraet.

Leica-importøren i Norge

Norsk importør for hele Leica-konsernets leveringsprogram på optiske produkter er Bresson A/S. Administrerende direktør Katrine Adler-Gjerde har i lang tid markert seg som en engasjert ambassadør for Leica-systemet. Hun var beredvillig til stede under hele lanseringen, og svarte på utallige spørsmål fra interesserte fremmøtte.