Skrevet av Maria LundbergSessini viste sin serie av bilder fra Mexico på grensen mot USA, som skildrer virkeligheten til menneskene som lever i og med den brutale kartellvirksomheten til de store narkomafiaene.
Dokumentaren har sitt utspring i presidentvalget i Mexico i 2007, hvor den nyvalgte presidenten satte bekjempelse av narkokartellene virksomhet og den sivile volden som denne medfører, øverst på sin politiske agenda. Dette har kostet mer enn 10 000 sivile mennesker livet i løpet av tre år, noe som indikerer hvilke konsekvenser narkobekjempelsen har for det meksikanske samfunnet.
Sessini startet prosjektet på eget initiativ uten noen finansiering i bunn, men har fått publisert bildene sine verden over, og slik kunnet fortsette arbeidet.
Drivkraften hos den selvlærte, franske fotografen er å forsøke å forstå hvilken kontekst som skaper det Sessini beskriver som ondskap, i det meksikanske samfunnet. Dette har blitt et tema han ikke klarer å forlate, og derfor har han returnert tilbake til det voldsintense miljøet flere ganger.
Sessini fikk flere spørsmål fra en lydhør sal da han viste bildene sine. Flere publikummere lurte på hvordan han som utenlandsk fotograf får tilgang til disse miljøene, og hvordan han ivaretar egen sikkerhet. Sessini forklarte at han er helt åpen på sin agenda og hvorfor han fotograferer, og at han først og fremst bruker egen åpenhet for å etablere et tillitsklima til menneskene han fotograferer.
- Jeg stoler på intuisjonen min, og går aldri lenger enn det jeg får aksept for, fortalte han på spørsmål om hvordan han tør å gå inn i et miljø som beskrives som et av verdens mest voldelige. Når noen ikke ønsker at jeg skal ta bilder, så lar jeg være. Det er en viktig grense å ikke gå over.
Sessini mener også at hans situasjon som utenlandsk fotojournalist er gunstigere enn for de lokale. Lokale fotografer og journalister havner uunngåelig i klemme i forhold til kartellene og lojalitet, det blir umulig for dem å ikke ta side, fordi alt er så sammenvevd i forhold til folk og relasjoner, politikk og business. Som lokal er det nesten umulig å ikke bli involvert på en eller flere måter, selv om du ikke ønsker det.
Sessinis bildespråk er fortettet, symbolsk ladet og dramatisk. Med sin eminente bruk av lys og utsnitt beveger han seg i et visuelt felt som har sterke referanser til teaterscenen, filmen og scenografiske virkemidler. Samtidig kjennetegnes arbeidene hans av et genuint spontant uttrykk, hvor han ikke har låst seg fast i ett formspråk, men tillater at situasjonen og motivet får avgjøre hvordan han komponerer bildet. Det gir en opplevelse av overraskende variasjon fra bilde til bilde når du ser serien, noe som bidrar til å forsterker både helheten og det enkelte bildets budskap.
Bildene til Jerome Sessini markerer en bokstavelig talt voldsom åpning på dok10. Du kan se serien på storskjerm på Eegertorget i Oslo hver ettermiddag og kveld. I tillegg kan du se bildene hans på nettstedet oeilpublic
Dokumentaren har sitt utspring i presidentvalget i Mexico i 2007, hvor den nyvalgte presidenten satte bekjempelse av narkokartellene virksomhet og den sivile volden som denne medfører, øverst på sin politiske agenda. Dette har kostet mer enn 10 000 sivile mennesker livet i løpet av tre år, noe som indikerer hvilke konsekvenser narkobekjempelsen har for det meksikanske samfunnet.
Sessini startet prosjektet på eget initiativ uten noen finansiering i bunn, men har fått publisert bildene sine verden over, og slik kunnet fortsette arbeidet.
Drivkraften hos den selvlærte, franske fotografen er å forsøke å forstå hvilken kontekst som skaper det Sessini beskriver som ondskap, i det meksikanske samfunnet. Dette har blitt et tema han ikke klarer å forlate, og derfor har han returnert tilbake til det voldsintense miljøet flere ganger.
Sessini fikk flere spørsmål fra en lydhør sal da han viste bildene sine. Flere publikummere lurte på hvordan han som utenlandsk fotograf får tilgang til disse miljøene, og hvordan han ivaretar egen sikkerhet. Sessini forklarte at han er helt åpen på sin agenda og hvorfor han fotograferer, og at han først og fremst bruker egen åpenhet for å etablere et tillitsklima til menneskene han fotograferer.
- Jeg stoler på intuisjonen min, og går aldri lenger enn det jeg får aksept for, fortalte han på spørsmål om hvordan han tør å gå inn i et miljø som beskrives som et av verdens mest voldelige. Når noen ikke ønsker at jeg skal ta bilder, så lar jeg være. Det er en viktig grense å ikke gå over.
Sessini mener også at hans situasjon som utenlandsk fotojournalist er gunstigere enn for de lokale. Lokale fotografer og journalister havner uunngåelig i klemme i forhold til kartellene og lojalitet, det blir umulig for dem å ikke ta side, fordi alt er så sammenvevd i forhold til folk og relasjoner, politikk og business. Som lokal er det nesten umulig å ikke bli involvert på en eller flere måter, selv om du ikke ønsker det.
Sessinis bildespråk er fortettet, symbolsk ladet og dramatisk. Med sin eminente bruk av lys og utsnitt beveger han seg i et visuelt felt som har sterke referanser til teaterscenen, filmen og scenografiske virkemidler. Samtidig kjennetegnes arbeidene hans av et genuint spontant uttrykk, hvor han ikke har låst seg fast i ett formspråk, men tillater at situasjonen og motivet får avgjøre hvordan han komponerer bildet. Det gir en opplevelse av overraskende variasjon fra bilde til bilde når du ser serien, noe som bidrar til å forsterker både helheten og det enkelte bildets budskap.
Bildene til Jerome Sessini markerer en bokstavelig talt voldsom åpning på dok10. Du kan se serien på storskjerm på Eegertorget i Oslo hver ettermiddag og kveld. I tillegg kan du se bildene hans på nettstedet oeilpublic
Frank Hesjedal
Jérôme Sessini/Felix Features
Jérôme Sessini/Felix Features
