Fotballtribuner fra siden

Med fotoboken ’Fra siden’ har fotograf Espen Tveit dokumentert svenske og norske fotballtribuner.
’Fra siden’ er en bok på 144 sider med 110 fotografier i sort/hvitt. Motivene er fotballtribuner i variabel kvalitet fra norske og svenske småsteder, i skog og blant fjell. Det er falleferdige tribuner, og andre som er bedre vedlikeholdt. Fotografiene inneholder ikke noen mennesker, men en rekke spor av menneskelig aktivitet og historie.

Espen Tveit (f. 1945) tilhørte kretsen rundt Forbundet Frie Fotografer som fornyet kunstnerisk fotografi på slutten av syttitallet. Han har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, bl.a Høstutstillingen 1979 (debut), separatutstilling Preus fotomuseum 1980, tre separatutstillinger på Fotogalleriet i Oslo, norsk representant på UNDER/EXPOSED i Stockholm 1998/99. Tveit er medlem av Norske billedkunstnere og Forbundet Frie Fotografer.

Fotograf Espen Tveit ser på prosjektet som både forskjellig fra og i tråd med hans eldre prosjekter/bøker; ’Runer’, ’Samtidsarkeologi’ og ’Rite’. Da han begynte på fotballbane-prosjektet oppdaget han hvor mange varianter og hvor mye forskjellig han kunne finne. Selv om påfallende mange av fotballbanene han besøkte ligger øde, var de alle i bruk.

Melankolsk og trist og humoristisk
Når jeg første gang blar gjennom boken fylles jeg nærmest med en tristhet og melankoli. For det er så mye som mangler, ved første øyekast. Det var ikke slik det var, tenker jeg. For jeg har vært på en del fotballbaner opp gjennom årene og spesielt i barne- og ungdomstid. Nå er jeg vokst opp i Bergen da, men har vært nok på "strilelandet" som omsluker byen, og hvor man kan finne denne type fotballanlegg.

Når jeg blar gjennom boken andre gangen, merker jeg at jeg drar med meg all erfaring og alle minner fra mitt (fotball)liv. Bildene i ’Fra siden’ blir til vinduer for meg. De åpner opp og plutselig fylles de med historier og forestillinger fra mitt eget hode. Jeg kan drømme meg bort. Jeg kan tenke tilbake. Opplevelser og følelser jeg ikke trodde var der lenger kommer tilbake. Gode opplevelser, morsomme opplevelser. Jeg humrer, samtidig kommer snevet av tristhet tilbake. For det er en melankolsk og trist tråd gjennom det hele.

Refleksjon og ettertanke
Selv om boken, etter hvert, treffer meg og åpner meg på et personlig plan, kan den også sees og leses fra helt andre perspektiver, for eksempel et sosiologisk. Som professor i sosiologi Jan Ove Tangen påpeker i bokens etterord klarer Tveit å forklare sosiologiske strukturer med ett bilde, mens han selv må bruke tusen ord. Tveits folketomme bilder gir rom for refleksjon og ettertanke rundt fotball, anlegg, samfunn og menneske på en helt annen måte enn de hadde gjort med mennesker i bildene.

Espen Tveits sidelinjeobservasjoner er også en god og viktig påminnelse om at det eksisterer en stor og viktig del av fotballen hvor det ikke er pengene som styrer. Faktisk den viktigste delen av fotballen finner vi i grasrota. Og det er ikke bare når Norge møter Danmark i Parken vi kan flykte fra hverdagen, men også når det lokale bygdelaget spiller fjerdedivisjonskamp mot nabobygda. Det er det som er genuint. Og det er nettopp det denne boken er: genuin.

Signering på Tronsmo
Torsdag 8. september kl 1630 blir det lansering av boken på Tronsmo bokhandel i Oslo. Det blir artist talk ved kurator Hanne Holm-Johnsen fra Preus museum, og cellisten Jan Clemens Carlsen spiller fra Bachs suiter for solo-cello.
Espen Tveit - Tócksfors 2006
Tócksfors 2006
Espen Tveit
Espen Tveit - Aremark 2008
Aremark 2008
Espen Tveit
 - Forsiden
Forsiden

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Anders Ekberg N.
Det er ikke mye som er så avslappende som å sitte på en av disse nedslitte tribunene i vårsolen en søndag kl. 14. Myse på en fotballkamp i lavt tempo, to forsvar som ikke sideforflytter og ikke justerer presshøyden. Følge gjennomløpet til spissen som parkerer forsvaret, runder keeper og triller ballen over streken.

Det aller beste er tribunene i mur, når solen har varmet den nok til å varme kroppen. Noen tribuner er sosiale, mens andre ikke innbyr til kontakt. Fotballen vises her som den føles på kamp, de aller fleste kamper på lavere nivå i Norge og Sverige.

Men lansering med Bachs suiter for solo-cello? Sikkert vakkert det også, men krasjlanding mot bildenes tema.
8.9.2011
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu