Besnyö i Berlin

Eva Besnyö (1910-2002) sees på som ”the grand old lady” av Nederlandsk fotografi. Men hun er ikke fra Nederland. Hun er fra Ungarn. Som så mange andre av de store fotografene fra hennes generasjon. For eksempel Brassaï, Kertesz og Robert Capa. Sistnevnte vokste hun opp sammen med i Budapest, og senere i livet ble de gode venner.

Med bakgrunn som fotograf-lærling og et ønske om å forlate fascistiske Ungarn, dro Besnyö til Berlin som 20-åring. Her møtte hun også igjen Robert Capa og rådet han til å begynne med fotografering. Hun bodde 2 år i byen, og karakteriserer disse årene som de viktigste i hennes liv. Det var her grunnlaget ble lagt for hennes fotografiske virke og politiske engasjement. Noen av Besnyös mest kjente fotografier stammer fra denne tiden.

Fremveksten av nazismen i Tyskland førte henne til Nederland. Gjennom en rekke utstillinger før andre verdenskrig etablerte hun seg raskt som en anerkjent fotograf i Nederland. Med jødisk bakgrunn måtte Besnyö gå under jorden da tyskerne okkuperte Nederland i 1940.

Etter krigen ble Besnyö raskt en av de mest ettertraktede dokumentarfotografene i Nederland. Hun var blant de første gatefotografene og regnes i dag for å være en av dokumentarfotografiets pionerer. I 1955 var hun en de utvalgte fotografene i Edward Steichens berømte utstilling og bok ’Family of Man’.

En rød tråd gjennom store deler av Besnyös fotografiske karriere er hennes humanistiske slagside og politiske engasjement.

Eva Besnyö kan sees på Berlinische Galerie i Berlin frem til 27. februar 2012.

Berlinische Galerie