I løpet av 8 dager i februar fotograferte Marcel Leliënhof 22 norske personligheter på et provisorisk lite hotellrom på Tjuvholmen i Oslo. Nå har bildene blitt utstilling og bok. Prosjektet "Rom 13" ble vist for første gang på en lukket utstilling tirsdag kveld, mens boken gis ut på fredag.
- Dette har vært en visuell berg og dalbane. Det har vært mye utfordringer og så mye spennende folk! forteller Leliënhof til foto.no.
Rom 13 er et samarbeid mellom Røde Kors-prosjektet Nettverk etter soning, som hjelper tidligere straffedømte som ønsker å starte et nytt liv, og Nordic Choice Hotels, som åpner hotellet The Thief på Tjuvholmen til neste år. Prosjektet handler om valg, og i boken forteller alle de portretterte om et avgjørende valg de har tatt i livet.
Mitt håp med prosjektet er at våre historier om tøffe valg kan gjøre at folk gir hverandre litt større rom til å gjøre feil, og ikke minst til å gjøre ting rett igjen. Det står respekt og mot av det å bryte med vante mønstre, og det er noe vi alle burde gjøre oftere, sier Aksel Hennie, skuespiller og bidragsyter, i en pressemelding,
22 forskjellige portretter
De 22 personene, hvorav de fleste er kjente personligheter innen kultur, sport og politikk og tre er deltakere i Nettverk etter soning, har blitt stylet, oppkledd og fotografert på helt forskjellige og kanskje uventede måter. Magne Furuholmen har fått en pose over hodet, Aksel Hennie sitter klemt sammen på et bad og Bente Lyon er fotografert i sengen omgitt av fire hunder.
- Det er egentlig bare en hund som vi har flyttet rundt og fotografert flere steder og limt inn i bildet i etterkant, ler Lelienhof.
Leliënhof og hans team av stylister og assistenter har jobbet med forskjellige ideer til hvert portrett. På det meste fotograferte han fem stykker på en dag, og brukte rundt 30 minutter på selve fotograferingen. Han nevner bildet av Cecilia Brækhus som en av sine favoritter.
- Det var det første bildet jeg gjorde. Vi er vant til å se henne i mer tøffe situasjoner, men her ser hun så vever ut, forteller han om bildet av Brækhus i et geisha-inspirert kostyme.
Et rom, et kamera, et objektiv
Alle bildene ble tatt inne i det samme 30kvm store rommet, bygget for anledningen, med en Canon 1Ds Mk III og et 45mm tilt-shift objektiv.
- Dette er et objektiv jeg bruker mye, for det gir meg muligheten til å styre hvilke deler av bildet som er i fokus, forteller Canon-ambassadøren Leliënhof, som fikk full kunsterisk frihet under fotograferingen. Dette er noe han satte stor pris på.
- Det har vært veldig, veldig gøy. Det er noe av det gøyeste jeg har gjort på veldig lenge. Jeg har fått helt frie tøyler til å gjøre hva jeg vil. Og så er det fint at overskuddet går til Nettverk etter soning, som er en veldig viktig sak, forteller han.
Bildene i utstillingen skal auksjoneres bort, og inntektene skal gå uavkortet til Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning.
Utstillingen er foreløpig ikke åpen for publikum, men det er ikke avklart hva som vil skje med den fremover. Boken vil være i salg i bokhandler fra fredag.
- Dette har vært en visuell berg og dalbane. Det har vært mye utfordringer og så mye spennende folk! forteller Leliënhof til foto.no.
Rom 13 er et samarbeid mellom Røde Kors-prosjektet Nettverk etter soning, som hjelper tidligere straffedømte som ønsker å starte et nytt liv, og Nordic Choice Hotels, som åpner hotellet The Thief på Tjuvholmen til neste år. Prosjektet handler om valg, og i boken forteller alle de portretterte om et avgjørende valg de har tatt i livet.
Mitt håp med prosjektet er at våre historier om tøffe valg kan gjøre at folk gir hverandre litt større rom til å gjøre feil, og ikke minst til å gjøre ting rett igjen. Det står respekt og mot av det å bryte med vante mønstre, og det er noe vi alle burde gjøre oftere, sier Aksel Hennie, skuespiller og bidragsyter, i en pressemelding,
22 forskjellige portretter
De 22 personene, hvorav de fleste er kjente personligheter innen kultur, sport og politikk og tre er deltakere i Nettverk etter soning, har blitt stylet, oppkledd og fotografert på helt forskjellige og kanskje uventede måter. Magne Furuholmen har fått en pose over hodet, Aksel Hennie sitter klemt sammen på et bad og Bente Lyon er fotografert i sengen omgitt av fire hunder.
- Det er egentlig bare en hund som vi har flyttet rundt og fotografert flere steder og limt inn i bildet i etterkant, ler Lelienhof.
Leliënhof og hans team av stylister og assistenter har jobbet med forskjellige ideer til hvert portrett. På det meste fotograferte han fem stykker på en dag, og brukte rundt 30 minutter på selve fotograferingen. Han nevner bildet av Cecilia Brækhus som en av sine favoritter.
- Det var det første bildet jeg gjorde. Vi er vant til å se henne i mer tøffe situasjoner, men her ser hun så vever ut, forteller han om bildet av Brækhus i et geisha-inspirert kostyme.
Et rom, et kamera, et objektiv
Alle bildene ble tatt inne i det samme 30kvm store rommet, bygget for anledningen, med en Canon 1Ds Mk III og et 45mm tilt-shift objektiv.
- Dette er et objektiv jeg bruker mye, for det gir meg muligheten til å styre hvilke deler av bildet som er i fokus, forteller Canon-ambassadøren Leliënhof, som fikk full kunsterisk frihet under fotograferingen. Dette er noe han satte stor pris på.
- Det har vært veldig, veldig gøy. Det er noe av det gøyeste jeg har gjort på veldig lenge. Jeg har fått helt frie tøyler til å gjøre hva jeg vil. Og så er det fint at overskuddet går til Nettverk etter soning, som er en veldig viktig sak, forteller han.
Bildene i utstillingen skal auksjoneres bort, og inntektene skal gå uavkortet til Oslo Røde Kors og Nettverk etter soning.
Utstillingen er foreløpig ikke åpen for publikum, men det er ikke avklart hva som vil skje med den fremover. Boken vil være i salg i bokhandler fra fredag.
Marcel Leliënhof
Bente Lyon omgitt av en hund - fire ganger.
Marcel Leliënhof
Cecilia Brækhus slik vi ikke har sett henne før
Dette er triste greier. Dette er norsk samtidsfotografi på sitt verste. Spør du meg. Det skal liksom være så spesielt, selv om det overhodet IKKE er det. Og IKKE er det noe SPESIELT godt fotografisk arbeid heller. Jo da Marcel, du får helt sikkert fremhevet deg selv som den "spesielle fotografen" du er, men for meg er dette slett fotografisk arbeid.
Og Paul Sigve, ovenfor, har egentlig fått sagt det jeg ville si.
Det er lett å være enig i at det er den viktige saken som bør være i fokus, ikke kjendiser og fotografene selv. Alle vet at kjendiser trekker oppmerksomhet. Færre vil interessere seg for bildene dersom verken motiv/modell eller fotograf har et visst navn. Jeg synes imidlertid at det hadde vært interessant å få lest tekstene i boka før jeg mener for mye om dette, siden bildene egentlig er tatt ut av en sammenheng her. 22 personer hvorav bare 3 tilhører nettverket, resten er kjendiser - hvorfor så skjevt utvalg? Og Choice-hotellkjeden, de har vel også lagt visse føringer? Skal bildene brukes til utsmykninger i etterkant? Osv. Det er mange måter å nærme seg denne bildeserien på. Skal vi diskutere bildene i seg selv, så blir det annereldes enn dersom hele konteksten skal være med. Og den vet vi litt lite om dersom bare det som står her gjelder.
Jeg liker fortsatt bildene, men jeg synes innvendingen din er rimelig dersom målet er en form for dokumentasjon av hva dette nettverket står for. Dersom det er et mål å tjene mest mulig penger til saken, vil jeg derimot si at Røde Kors har valgt en relevant strategi.
Den siste tiden har foto.no presentert flere slike eksempler på bildeserier som skal fremme en viktig sak. Problemet er at slike bildeserier først og fremst handler om de kjente menneskene og de flinke fotografene. Det hele blir en gigantisk ego-tripp hvor den opprinnelige, gode saken kommer i bakgrunnen.
I dette tilfellet ønsker Røde Kors oppmerksomhet omkring Nettverk etter soning. Bildeserien til Marcel L. har imidlertid minimal relevans for dette prosjektet, slik jeg ser det.
I dette konkrete tilfellet iscenesetter fotografen kjente mennesker i en ekstremt stilisert setting hvor fotografens visuelle formspråk og stylistenes kreative krumspring er hovedbudskapet. Røde Kors får sin del av oppmerksomheten, men fotografen skal jo ha noe igjen for jobben, i dette tilfellet oppmerksomhet om sitt eget visuelle prosjekt.
Den opprinnelige saken, Nettverk etter et eller annet, er det uansett veldig få som får med seg. Og det er trist.
Jeg kan ikke se at dette er "selvhevdende" fra fotografens side, heller ikke at det er "spesielt" med en negativ valør. På hvilken måte, i såfall? Dersom en vil kritisere er det veldig oppklarende med mer presise kommentarer enn dette.
Jeg blir faktisk provosert av den negative, ganske "spesielle" og "selvhevdende" tonen som ofte oppstår i kommentarfelt på nett, også her på foto.no. (Unnskyld, klarte ikkke å la være). Når kritikken blir så negativt fokusert allerede i første innlegg er det gjerne ikke så fristende å ta opp tråden etterpå. Bygdedyret, kalte dikteren Tor Jonsson denne mekanismen, noen kaller det også Janteloven. Det er selvsagt lov å ikke like, det er lov å være uenig, det er lov å synes at noe er dårlig arbeid, men det er også lov å være saklig og konkret i sine tilbakemeldinger.
Foto.no og mange andre aviser/nettsteder elsker å omtale prosjekter av denne typen, aller mest fordi berømte personligheter figurerer i bildene, noe som er trist og overfladisk i seg selv.
De bildefaglige vurderingene spiller uansett andrefiolin, her er det fame som ruler! Marcel L. er sikkert flink han, i hvert fall gjennomfører han kjendis-øvelsen hakket bedre enn mange av de forferdelige kjendis-fotoprosjektene som er blitt presentert i det siste på foto.no (for å nevne noen: Ole Marius Jørgensen og Raymond Engmark, skrekk og gru).
Men jeg klarer uansett ikke å dy meg: Dette er ikke spesielt godt fotografi. Å se Knut Storberget i en overregissert positur med noe som ligner hatten til Sigbjørn Johnsen, avslører i grunnen hele prosjektet: Dette handler ikke om personene som er fotografert, men om fotografens selvhevdelse med en ekstremt oppmerksomhetskåt organisasjon i ryggen.
Triste greier med andre ord.
Må jo også få si at det er de spesielle bildene vi husker.
mvh.
Jon