Skrevet av Christine Tolpinrud- Et av mine tydeligste barndomsminner var da Circus Merano kom til Tøyen, forteller Isabel Sancho.
Hun var fire år da hun besøkte sirkuset for første gang sammen med søsteren og faren.
- Jeg husker det var spennende og litt skummelt. I pausen fikk vi besøke dyrene, og pappa kjøpte en billett til oss så vi kunne sitte oppå elefanten. Jeg husker lukten og respekten jeg umiddelbart fikk for det store dyret, jeg har alltid elsket elefanter etter dette.
Nysgjerrig på sirkuslivet
I mai i år kom sirkuset igjen til Tøyen. Denne gangen var det Cirkus Arnardo som var på besøk da Sancho trillet forbi med datteren. Hun ble nysgjerrig og kom i prat med sirkusprinsessen.
- På vei hjem begynte jeg å tenke på hvordan menneskene som lever sirkuslivet egentlig er, nysgjerrigheten tok overhånd og jeg fant ut at dette måtte jeg finne ut mer om, forteller Sancho, som var ferdig utlært fotograf i 2006.
Sancho dro tilbake og ba om tillatelse til å fotografere i kulissene. Det fikk hun, men hun ble samtidig advart om at det kunne bli vanskelig og at hun bare fikk fotografere hvis artistene var komfortable med det.
- Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte selv presentere meg og mitt prosjekt, og jeg fikk ikke tillatelse til å vandre inn i campingvognene uten tillatelse fra artistene.
Fikk fotografere i en uke
Hun fikk fotografere på sirkuset i en uke, og ble gitt en gratisbillett til en forestilling den første dagen for å se hva alle gjorde. Det tok tid å oppnå tillit hos artistene.
- De første dagene ble jeg møtt med reservert skepsis. Jeg så at artistene var nysgjerrige på meg, men likevel tok avstand. Jeg var der når de hadde fri og til tider følte jeg at jeg invaderte deres område, forteller hun.
Etter noen dager gikk det imidlertid lettere. Artistene ble vant til hennes nærvær, og hun ble bedre kjent med dem. Sancho oppdaget at sirkusfolket besto av små familier fra flere land.
- F. eks var klovnene mor, far og to sønner. Paret som hadde dresserte hunder hadde en sønn som var sjonglør. De som hadde elefanten og kamelene var en famile på fire fra Tyskland. De hadde jobbet på sirkus i Norge i 18 år. Ingen av dem kunne et ord norsk. Faren i denne familien fortalte meg at livet som sirkusartist var tøft, forteller hun.
- Han fortalte også at sirkusbrasjen ikke var akseptert på samme måte som før. Media var veldig harde mot sirkusbransjen og det var vanskelig å konkurrere mot tv, kino og videospill som underholdning for barn, sier hun.
Hardt liv, harde kontraster
Bildeserien har blitt gitt sterke farger og harde kontraster. Artistene var fargerikt kledd, og med mye sminke for å synes i det sterke lyset i manesjen. Bildene måtte derfor presenteres slik, mener Sancho.
- Kontrasten og de sterke fargene var et naturlig valg, sirkuslivet er hardt, og trengte ikke å pyntes på. Jeg ville at bildene skulle syntes og derfor ble bildene så "harde".
Med bildene har hun ønsket å gjenskape "den mystiske følelsen som et sirkus representerer".
- Den følelsen jeg fikk da jeg første gang så en sirkusforestilling. Når du sitter rundt på tribunen og lukter dyr, fryser litt og spiser popcorn. Et sted der talent og illusjon går hånd i hånd. En underholdningsform som går så langt tilbake som til romertiden. Noe ekte å drømme seg bort i, i denne informasjonsalderen vi lever i.
Bildet "Elephantidae" vant førsteplassen i naturrunden i Årets fotograf 2012 på foto.no. Hele bildeserien skal stilles ut på arrangementet Elva Rundt i Drammen 19. august.
Se flere av Isabel Sanchos bilder på www.isasancho.com
Har du et interessant fotoprosjekt på gang? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt oss på desk(a)foto.no og merk e-posten Mitt prosjekt.
Hun var fire år da hun besøkte sirkuset for første gang sammen med søsteren og faren.
- Jeg husker det var spennende og litt skummelt. I pausen fikk vi besøke dyrene, og pappa kjøpte en billett til oss så vi kunne sitte oppå elefanten. Jeg husker lukten og respekten jeg umiddelbart fikk for det store dyret, jeg har alltid elsket elefanter etter dette.
Nysgjerrig på sirkuslivet
I mai i år kom sirkuset igjen til Tøyen. Denne gangen var det Cirkus Arnardo som var på besøk da Sancho trillet forbi med datteren. Hun ble nysgjerrig og kom i prat med sirkusprinsessen.
- På vei hjem begynte jeg å tenke på hvordan menneskene som lever sirkuslivet egentlig er, nysgjerrigheten tok overhånd og jeg fant ut at dette måtte jeg finne ut mer om, forteller Sancho, som var ferdig utlært fotograf i 2006.
Sancho dro tilbake og ba om tillatelse til å fotografere i kulissene. Det fikk hun, men hun ble samtidig advart om at det kunne bli vanskelig og at hun bare fikk fotografere hvis artistene var komfortable med det.
- Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte selv presentere meg og mitt prosjekt, og jeg fikk ikke tillatelse til å vandre inn i campingvognene uten tillatelse fra artistene.
Fikk fotografere i en uke
Hun fikk fotografere på sirkuset i en uke, og ble gitt en gratisbillett til en forestilling den første dagen for å se hva alle gjorde. Det tok tid å oppnå tillit hos artistene.
- De første dagene ble jeg møtt med reservert skepsis. Jeg så at artistene var nysgjerrige på meg, men likevel tok avstand. Jeg var der når de hadde fri og til tider følte jeg at jeg invaderte deres område, forteller hun.
Etter noen dager gikk det imidlertid lettere. Artistene ble vant til hennes nærvær, og hun ble bedre kjent med dem. Sancho oppdaget at sirkusfolket besto av små familier fra flere land.
- F. eks var klovnene mor, far og to sønner. Paret som hadde dresserte hunder hadde en sønn som var sjonglør. De som hadde elefanten og kamelene var en famile på fire fra Tyskland. De hadde jobbet på sirkus i Norge i 18 år. Ingen av dem kunne et ord norsk. Faren i denne familien fortalte meg at livet som sirkusartist var tøft, forteller hun.
- Han fortalte også at sirkusbrasjen ikke var akseptert på samme måte som før. Media var veldig harde mot sirkusbransjen og det var vanskelig å konkurrere mot tv, kino og videospill som underholdning for barn, sier hun.
Hardt liv, harde kontraster
Bildeserien har blitt gitt sterke farger og harde kontraster. Artistene var fargerikt kledd, og med mye sminke for å synes i det sterke lyset i manesjen. Bildene måtte derfor presenteres slik, mener Sancho.
- Kontrasten og de sterke fargene var et naturlig valg, sirkuslivet er hardt, og trengte ikke å pyntes på. Jeg ville at bildene skulle syntes og derfor ble bildene så "harde".
Med bildene har hun ønsket å gjenskape "den mystiske følelsen som et sirkus representerer".
- Den følelsen jeg fikk da jeg første gang så en sirkusforestilling. Når du sitter rundt på tribunen og lukter dyr, fryser litt og spiser popcorn. Et sted der talent og illusjon går hånd i hånd. En underholdningsform som går så langt tilbake som til romertiden. Noe ekte å drømme seg bort i, i denne informasjonsalderen vi lever i.
Bildet "Elephantidae" vant førsteplassen i naturrunden i Årets fotograf 2012 på foto.no. Hele bildeserien skal stilles ut på arrangementet Elva Rundt i Drammen 19. august.
Se flere av Isabel Sanchos bilder på www.isasancho.com
Har du et interessant fotoprosjekt på gang? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt oss på desk(a)foto.no og merk e-posten Mitt prosjekt.
Isabel Sancho
Isabel Sancho
Isabel Sancho
Isabel Sancho
Relaterte artikler: