Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg

Tine Poppe har portrettert lengeværende barn i norske asylmottak. I helgen henger bildene i Gamlebyen i Fredrikstad.
"Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg», sa elleve år gamle Neda Ibrahim til Dagsrevyen da de besøkte det tidligere psykiatriske sykehuset Dale, som i dag er Norges største asylmottak.

I Norge bor det om lag 450 barn på asylmottak, med sine familier. Barna har oppholdt seg i opp til 10 år på asylmottak.

- Barna har ingen rett til å bo i Norge. De er enten født i Norge, eller har flyktet fra sine hjemland på grunn av krig, frykt for forfølgelse, mangel på grunnleggende menneskerettigheter og utrygge framtidsutsikter. Til tross for dette mangler disse barna det vi i vårt land og FN anser som grunnleggende rettigheter i et barns liv. Norge har sviktet barna som lever i asylmottak. Myndighetene og ledende opposisjonspartier i Norge tillater, (eller ønsker ut fra innvandringsregulerende hensyn) at barn lever i åresvis under forhold som vi ellers ville kalle omsorgssvikt, skriver Tine Poppe i en pressemelding.

Denne helgen er hun aktuell med utstillingen "Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg - et møte med lengeværende barn i norske asylmottak". Utstillingen henger i det nedlagte fengselet i Gamlebyen i Fredrikstad.

Sammen med skribent Kari Gellein har fotograf Tine Poppe jobbet med en bok om de lengeværende barna i norske asylmottak.

- Boken og fotoprosjektet handler om å gi ansikt og stemme til de rettighetsløse - de som er aller nederst på stigen i vårt norske samfunn, forteller Poppe til foto.no

Gjennom utstillingen i Fredrikstad håper Tine Poppe hun klarer å gi et lite innblikk i barnas liv på asylmottak.

- Jeg ønsker at betrakter skal bli litt kjent med barna - sånn som vi har blitt. At de faktisk finnes og lever blant oss og er helt vanlige barn, men som lever under konstant ekstremt psykisk belastende forhold. Forhold som vi aldri ville tillatt etnisk norske barn å leve under. Dette er en gruppe barn i Norge som ikke har noen rettigheter. De har ingen rett til annen helsehjelp enn den akutte, ingen rett til videregående utdannelse. Foreldrene til de papirløse barna mistet skattekortet og dermed jobbene sine i 2010 - og må overleve på en liten sum penger fra myndighetene som knapt holder de over sultegrensen. Mange av barna vi har møtt er født i Norge, snakker bare norsk og har aldri vært i andre land. Familiene er flyktninger som har kommet til Norge på grunn av krig eller politisk forfølgelse.

Utstillingen henger denne helgen og boken lanseres i kveld klokken 18

Hjemmesiden til Tine Poppe
Tine Poppe - Dorna
Dorna
Tine Poppe
Tine Poppe - Kirkeasyl
Kirkeasyl
Tine Poppe
Tine Poppe - Ahmed og Sara
Ahmed og Sara
Tine Poppe

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Vidar K.
Ja det er jo en betent sak dette, og har vært det en stund.

"Norge har sviktet barna som lever i asylmottak"
Det er vel kanskje vel harde ord siden vi i stor grad her snakker om barn av foreldre som ikke har gunnlag for asyl i Norge, og følgelig har fått avslag, men allikevel nekter å reise tilbake?

Returnektere med andre ord.

At situasjonen barna befinner seg i, er psykisk belastende kan vi nok alle forstå.
Situsjonen for barna er ikke bra.

Hvem som i realiteten svikter dem, kan diskuteres.

Tine Poppe har nok sin mening. Den står i sterk kontrast til min.
Og en diskusjon rundt det hører nok hjemme på en annen arena.

Men. Jeg syns det er en flott billedserie som setter fokus på hvem som konstant er den tapende part her.

Vidar K.
9.9.2012
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu