Jonas Bendiksen dokumenterer Jesu gjenkomst

Vi fotografer kan neppe ha unngått å få med oss at Magnum-fotograf Jonas Bendiksen for tiden er i «alle» kanaler med sitt siste prosjekt: Å dokumentere Jesu gjenkomst på jorden, dvs. representert ved noen av dem.

En svært vellaget TV-serie som sendes på NRK1 er i ferd med å bli avsluttet. Fotografen intervjues her og der. 9. september er det åpning av stor fotoutstilling på Shoot Gallery, Barcode/Oslo. Pluss boklansering samme dag.

Det er boka denne artikkelen i det vesentligste skal handle om.

På knapt 500 sider, med gullbelagte ark og gullornamentikk på coveret, med tynne salmeboklignende ark i deler av boka og med «vanlige» ark der norsk tekst og bilder står, presenteres Bendiksens siste foto- og dokumentar-prosjekt.

Selve prosjektet vil kreve noen sider å forklare i all sin overjordiske og merkelige mangfoldighet. Men svært grovt sett har altså den meritterte Magnumfotografen dratt rundt i verden og foto-dokumentert et antall personer som mener at de er den tilbakevendte Jesus. Han beskriver møtene med disse høyst merkelige personene (skjønt er de nå egentlig så merkelig?) og samtalene med dem. I tillegg er deler av disse personenes åndelige manifest gjengitt på engelsk. Det er disse tekstene som er trykket på løvtynt «salmebokpapir». Likheten med denne boka, «Det siste testamente», og bibelen er selvsagt ikke tilfeldig.

Dette er et prosjekt som jeg oppfatter å befinne seg i grenseland mellom blant annet fotografi, kultur og religionshistorie - og muligens også en liten porsjon psykologi. Jeg syntes TV-serien klarte denne balansegangen utrolig elegant, både hva angår det filmatiske, still-bildene som Jonas hadde tatt og ikke minst selve dramaturgien. Vi får samtalene med Jesusene, men ikke minst Bendiksens egne tanker og refleksjoner om både det fysiske og det åndelige. I tillegg får vi fotografer en hel liten «fotoworkshop» om hvordan en profesjonell fotograf kan jobbe.

Jeg leser boka med bakgrunn som fotograf, som stor fan av både Magnum og ikke minst Jonas Bendiksen. Men jeg har altså sett noen av NRK-filmene, og du forstår at en bokomtale kan være rått parti ettersom god film er en så utrolig sterk formidlingskanal.

Jeg lurer på er hvem forlaget har utpekt som primær målgruppe for boka. Med en viss rimelig sannsynlighet er det fotografer og fotointeresserte. Hvis det er tilfelle, ville jeg nok foretrukket å få fortalt essensen av hva alle Jesusene står for, åndelig sett, på noen få avsnitt. Og så bruke betydelig mer plass på å fortelle de spennende historiene som kom så elegant frem i TV-serien.

Jeg reagerer også på en litt spesiell layout og typografi, med bruk av ulike fonter og skriftstørrelser og et omslag som ikke umiddelbart formidler at dette selvsagt er ei fantastisk flott fotobok over et prosjekt hinsides det meste du har hørt og sett.

Også bildemessig er det en viss forskjell på de nesten i overkant skarpe, kontrastrike og fargemettede bildene som ofte kjennetegner Jonas Bendiksen, og som vi fikk se så tydelig på TV-skjermen, og de mer «normale» bildene i boka. Jeg vil tro at en del av forklaringen her ligger i trykketekniske begrensninger.

Men la for alt i verden ikke disse pirkete detaljene ta bort hovedfokuset fra den aller største delen av boka: Tekstene som gir bakgrunn og som bygger opp under bildene, og selvsagt de mange flotte bildene. Her får vi oversikt, detaljer, og utsnitt som mer enn tydelig viser Bendiksens posisjon i fotoverdenen. Teksten er fort gjort å lese. De fleste bildene må studeres og «leses» med omhu. Ta deg god tid med boka. Dette er et unikt prosjekt, generert av en fotograf som er i en klasse for seg. Vær tidlig ute med å sikre deg et eksemplar. «Steder der vi bor» ble ganske tidlig utsolgt fra forlaget.

Boka «Det siste testamente» er et samarbeidsprosjekt mellom Aperture/Gost i New York/London og Forlaget Press i Oslo.