Runes siste fotobok?!

Rune Johansen er ute med ei praktbok i stort format. Den gis ut som et slags resyme av hans virke som kunstfotograf. I forordet mer enn antydes at dette er hans siste bok
Rune Johansen er i høst ute med ei praktbok i stort format. Den gis ut som et slags resyme av hans virke som kunstfotograf. Jeg blar gjennom boka med en klump i halsen. I forordet mer enn antydes at dette er siste bok. Jeg nekter å akseptere dette som en absolutt sannhet.

Hans første bok, «Hiv mannskjiten», ble lirket ut på markedet i 2004. En formatmessig puslete (18x18 cm) og ganske tynn bok på 128 sider: Om folk og fe og naust og glorete interiør fra 50-talls-boliger fra Steigen i Nord-Norge. Verken fotograf eller forlag hadde drømt om dette skulle bli hans store og første publikumssuksess.


Les anmeldelsen vår av "Hiv Mannskjiten"


Stillferdig tekst og bilder
Siden fulgte en hel serie med bøker, i samme fysiske format, med de stillferdige bildene og de like stillferdige tekstene, skrevet av Rune selv. «Så lenge det vara» kom i 2005 og ble kåret til årets vakreste fotobok. Så fotograferte han i Hemsedal, var en tur i Amerika, fotograferte norske sjøfolk, og presenterte den norske juletradisjonen - med sitt sedvanlige skråblikk på virkeligheten. Alt på forlaget Press.
Utviklingen til fotograf Rune Johansen er like spesiell som personen selv og de bildene han har tatt, og det kan du lese om andre steder.

Stjålet
I 2014 klarte en rappfingret jæv… å stjele Runes kjære analoge Hasselblad C/M som hadde fulgt ham gjennom 25 år i tykt og tynt. Om lag samtidig terminerte produksjonen av hans favorittfilm Fuji Reala 100 ISO.
For andre ville dette muligens bare bli opplevd som et tegn fra oven, kanskje en gyden anledning til endelig å kjøpe seg et digitalt mellomformatkamera og ristet av seg den analoge tiden. Eller kjøpe nytt og gå videre. Men ikke for Rune Johansen. «Det var en del av meg», sier han, noe som betyr at betingelsene for hans fotografiske virksomhet er borte, og en æra i norsk fotografi er over.

Stort format
Men i år kommer altså ei flott samlebok med noen av Runes beste bilder, pluss noen bilder som faktisk ble tatt like før kameraet ble stjålet. Endelig får vi se bildene i stort format. De mange av oss som har fulgt denne fotografen siden «Mannskjiten» i 2004 vil selvsagt nikke gjenkjennende til alle bildene og huske de korte, underfundige tekstene til bildene. Vi vil minnes intervjuer i ulike magasiner og nettsteder opp gjennom disse årene, som fyller ut det vi vet om bildene og fotografen. De flotte tekstene fra de små bøkene er ikke i den nye boka – de lot seg neppe oversette til engelsk. Helt bak står imidlertid hva og hvem som er på bildene. I årets bok er en tekst skrevet av Greger Company, en engelsk kurator og London-gallerist. Han drar opp linjene gjennom et svært spesielt fotografisk kunstnerliv, noe som vil gi mening til et internasjonalt publikum.
Dette er en fotograf som gikk sine egne veier og snudde opp ned på en form for realisme og kjærlig dokumentarisme som du aldri har sett. Ikke før. Kanskje ikke etter heller. Derfor er dette ei bok du bør ha i bokhylla di.

Ønsker
Er det helt til sist lov å fremme et ønske? Jeg har tre. Det første er at han som rappet Runes Hasselblad på flytoget får sin fortjente straff i det hinsidige - der nede.
Det andre er at en eller annen kameraprodusent sender et høvelig kamera til Rune. Rart med det: Når gamle sirkushester lukter sagmugg, så skjer det ofte noe…
Og det siste er at jeg om ikke alt for mange årene fra nå kan finne ei ny og spennende og kanskje helt annerledes fotobok signert Rune Johansen i bokhandelen. Den som lever, får se.


(Alle bilder fra boka)
 -
 -
 -
 -
 -
 -

Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
yu l.
OK !
27.11.2018
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu