Varsle Foto.no
Som innlogget kan du kommentere artikler.
Artikkelkommentarer
Trygve H.
Mat for digital novise. Takk, Geir.
17.8.2012
Aleksander T.
Knakende god artikkel!
21.7.2012
Trygve B.
Utrolig nyttig. Takker så mye. Trygve
20.7.2012
Ida Helene B. G.
Takk for en perfekt forståelig artikkel! jeg lærte mye og gleder meg allerede til å begynne ;)
8.1.2012
Crister H.
Takk for en velskrevet og nyttig artikkel. For meg har artikkelen vært veldig lærerrik å lese.
13.11.2011
H. Christopher H.
Hei igjen,
- Forslaget mitt angående børsteverktøyet til kreativ oppskarping var egentlig mest myntet på dem som kanskje ikke leser det du skriver om Photoshop - Kanskje fordi de bare har Lightroom. Da kan det være greit å gjøre oppmerksom på at mulighetene i LR er begrenset sammenliknet med PS.
- Ang print og eksport, opplever jeg at en del ikke helt tar inn over seg rekkevidden av at oppskarpingen er til en konkret anvendelse. Videre er det enkelte som importerer bildefiler som er ferdig oppskarpet og legger på ny dose i print (typisk skrive ut bilder for venner og bekjente).

Men dette er altså bare småpirk som du kan vurdere :-).

Mvh Christopher
8.1.2011
Geir B.
Takk for fin tilbakemelding, Roger, hyggelig den er til nytte.

Takk for fin og fyldig tilbakemelding, Christopher. Et par kommentarer:

-Det skal stå "Alt-tasten", det er nå rettet - takk.
-Jeg synes "børsteverktøyet" fungerer bra til enkel, selektiv oppskarping, ofte er det tilstrekkelig - husk: Dette er oppskarping direkte mot RAW som i mange tilfeller overflødiggjør bruk av Photsohop.
-Det kan nesten virke som om du har oversett at jeg skriver ganske utfyllende om ulike oppskarpingsmetoder i Photoshop.
-Når du eksporterer fra Aperture og Lightroom skarpes kun den eksporterte filen (hvis du velger sharpen ved eksport), fremkallingen du ser på skjermen forblir uendret.
-Når du printer fra Aperture og Lightroom skarpes kun utskriften (hvis du velger sharpen ved print), fremkallingen du ser på skjermen forblir uendret.

mvh
Geir
7.1.2011
H. Christopher H.
Fin artikkel, den var jeg ikke oppmerksom på!

Litt småpirk du kan vurdere i omtalen av Lightroom:

Du skriver:
"Ved å holde nede Ctrl-knappen vises effekten av hver innstilling "live" i et lite Preview-vindu, en veldig nyttig funksjon når jeg ønsker å se og forstå hvordan de ulike parametrene virker."
Det fungerer ikke på min PC m win 64 bit? Får det delvis til hvis jeg holder både ctrl og alt nede. På min PC/windows maskin kan jeg holde alt nede og da vises virkningen både i preview og hovedvinduet.

Når du skriver om kreativ oppskarping, får jeg inntrykk av at du mener børsteverktøyet er glimrende til dette. Greit nok at man kan få til en del, men sammenliknet med hva du kan gjøre i Photoshop er det svært begrenset. Kan kanskje være greit å nevne det for de som ikke kjenner begge programmenes muligheter?

Når du skriver om konvertering til annet filformat, foreslår jeg at du kort nevner at oppskarpingen skjer til en spesifikk bruk (skjerm/print). Da tror jeg også at det blir enda tydeligere at oppskarpingen i printmodulen er et alternativ og ikke i tillegg til oppskarpingen i eksportfunksjonen.

Mvh Christopher

31.12.2010
Roger A.
Takk for et meget bra og forklarende innlegg. Dette er godt stoff for nybegynnere innen digital foto. (Sikkert menge med erfaring også)
Denne artikkelen vil bli brukt på våre nybegynner kurs i fotoklubben.. (Håper det er ok..)
28.12.2010
Geir B.
Takk også til Sverre, Erlend og Sevn Tommy for fine tilbakemeldinger.

Sverre: Jeg har selv kjøpt oppskarpingsplugger til PS, men etter overgang til Aperture og Lightroom er de blitt overflødige (for meg).

Erlend: Selvsagt kan man bruke USM på et eget lag (slik du beskriver).

Sven Tommy: Jeg er spesielt fornøyd med å høre at artikkelen er lett å forstå (samtidig som jeg forstår at problemstillingene kan presenteres på ulike måter og fra flere innfallsvinkler).

26.5.2010
Sven Tommy N.
Supert! Du er veldig flink til å formidle kunnskap! Artikklene dine gir meg veldig mye! - Så må jeg si meg enig med Nicolai Flaaten som kommenterer disse petimeterene som tydligvis kan noe, men ikke kommer frem. Det er klart du må begrense og velge hva som det skal legges fokus på og hvordan det fremstilles. Det har du en stor evne til å få til! - Disse petimeterene hadde nok knotet mye med ord som den allmenne interesserte hobbyentusiast ikke hadde skjønt om de skulle forfatte en slik artikkel!

Igjen! - Tusen takk for glimrende artikkel!
19.5.2010
Erland F.
Fin artikkel med et par utsøkte bilder, men det fremgår ikke av teksten hvorfor usm er destruktiv for selve bildefilen, mens metoden med high-passfilter ikke er det?
Argumentet ser ut til å være at highpassfilteret er spesielt fordi det kan brukes på et lag, mens usm må brukes på selve bildet direkte. Men slår man en kopi av bakgrunnslaget, legger til en lagmaske og gjerne inverter den, kan usm males inn (eller fjernes) med ulik gjennomsiktighet.
Hvorofor bør man ikke gjøre dette?
18.4.2010
sverre a.
Takk for fin artikkel som viser at det finnes flere veier til Rom. Selv har jeg hatt nytte av plugin-en Photoshop Sharpener fra Pixelgenius. Bruker programmet både til filer fra DSLR og til skannede storformat-negativer (8x10). Denne programvaren skiller mellom input- og output- oppskarping (samt en mulighet for partiell skarping av deler av motivet) og her er en mengde valgmuligheter. Fotografen kan lett styre det endelige resultatet. Etter å ha brukt det et par måneder har jeg lagt bort andre verktøy.
26.3.2010
Geir B.
Takk for nye, oppmuntrende tilbakemeldinger.

Terje: Jeg hadde satt pris på om du kunne konkretisere hva du mener med "du snubler litt her og der". Har du funnet feil i artikkelen vil jeg selvsagt rette dem opp, men da trenger jeg din hjelp.

mvh
Geir
14.3.2010
Terje A.
Veldig grei og rimelig lettlest artikkel :-) Greit nok, du snubler litt her og der, men jeg legger merke til at den røde tråden ligger nær opp til langt tyngre artikler jeg har lest, og du skal ha et ekstra pluss for å formidle advarsler der det er påkrevet! Også et eksta pluss for godt gjennomarbeidete illustrasjoner!
13.3.2010
Gunnar M.
Gratulerer med enda en god artikkel med fokus på vesentlige aspekter. For ekspertene finnes det en uendelighet av artikler på området. Det er mulig å definere skarphet ut i fra fysikk (modulation transfer function etc). Dette er imidlertid helt utenfor tema for artikkelen slik Geir skiver.
13.3.2010
Nicolay F.
God artikkel Geir, og som vanlig har man petimetere som skal diskutere temaet til det uforståelige for å fremheve sin egen ekspertise som ofte er korrekt, men som ikke nødvendigvis gir leseren noen økt forståele, men heller bidrar til forvirring.
13.3.2010
Geir B.
Jeg har først lyst å si: Tusen takk for alle kommentarer og tilbakemeldinger.

En ting er sikkert: Det er vanskelig å skrive om "skarphet" både fordi tilnærmingen kan gjøres på mange og svært ulike måter og fordi mange av begrepene er mangetydige og kan oppfattes/forstås på ulike måter.

Først og fremst er jeg fornøyd med alle positive tilbakemeldinger fra dere som synes artikkelen er informativ. Artikkelen har nemlig (i hovedsak) sin rot i et utall diskusjoner som de siste årene har vært en gjenganger både på foto.no og andre steder. Hovedintensjonen har derfor vært å avklare de mest grunnleggende forholdene, ikke minst det mange nybegynnere synes å overse når de ikke oppnår den knasende skarpheten de har forestilt seg. Basert på de tilbakemeldingene jeg har fått tror jeg derfor artikkelen klarer å nå dette publikum.

Samtidig setter jeg veldig stor pris på den fyldige tilbakemeldingen Håkan Billing så sjenerøst kommer med:

Din tilbakemelding er både plausibel, relevant og viktig, selv om jeg må innrømme at det kan virke som lesingen av artikkelen har foregått vel overfladisk (selv om jeg selvsagt kan ta feil på dette punktet). Jeg vil derfor benytte anledningen til å svare på - og forsøke å avklare/oppklare - noe av din kritikk.

At det er viktig å forstå hva som skiller begrepene filstørrelse, utskriftstørrelse, detaljoppløsning, betraktningsavstand og skjermvisning er jeg enig i. At innledningen representerer et magaplask på dette området er imidlertid en uventet tilbakemelding. Mulig enkelte tin kunne vært poengtert litt annerledes og jeg håper derfor du kan utdype nærmere hva du mener.

At det er feil å påstå at skjermen er grovkornet kan jeg imidlertid ikke være enig i - selv en skjerm med 1920x1080 piksler er grovkornet sett i forhold til at mange kamera gjør opptak i mer enn 4000x3000 piksler.

Om en skjermes oppløsning på generell basis skal angis 72 dpi eller 100 dpi kan selvsagt diskuteres, poenget mitt på det området er av mer prinsipiell karakter for å forstå at når man betrakter et digitalt bilde ved 1:1 så representerer skjermutsnittet bare en liten del av hele bildet og det naturlige vil da være at betraktningsavstanden justeres tilsvarende.

At ppi og dpi er to vidt forskjellige ting er lett å enes om. En beskjæring endrer ikke den digitale oppløsningen, det er også greit nok. Men hvis man beskjærer et digitalt til en åttendedel av full størrelse (f.eks. for å få frem fuglen) må man samtidig være klar over at bildet kan virke ullent (både ved fullskjermvisning og hvis man skriver det ut til A3 - spesielt hvis man har et kamera med kun 8-10 Mp). Dette er noe både du og mange andre er klar over, min erfaring er imidlertid at dette er noe enkelte har en tendens til å glemme, den digitale zoomen er nemlig ikke særlig effektiv.

Dermed er vi kommet til et kjernepunkt ved artikkelen: Tidspunktet for når man skal foreta den digitale oppskarpingen er avhengig av hvilken arbeidsflyt man bruker. Derfor er din prinsipielle pekefinger for bruk av USM kun aktuell hvis man jobber i Photoshop, jobber man i Aperture eller Lightroom er oppskarpingen en integrert del av arbeidsflyten helt fra man åpner RAW-filen, inkludert når man velger Print (som i Aperture og Lightroom gir mulighet for nettopp en utskriftsoppskarping tilpasset den resamplede størrelsen).

Så en kommentar til Knut-Sverre Horn: Jeg avskriver ikke diffraksjon som et problem, men jeg har behov for å nedtone den betydningen diffraksjon (vel å merke) har så lenge man ikke har øvrige forhold under kontroll. Dessuten er diffraksjonsproblematikken så pass kompleks at en mer utdypende forklaring i denne artikkelen ville fremstå som mer tilslørende enn avklarende.

Igjen har jeg lyst til å si: Tusen takk for alle tilbakemeldinger, inkludert de jeg har fått på Facebook, de jeg har fått som melding, de jeg har fått som mail og de jeg har fått muntlig ? :-)

mvh
Geir
13.3.2010
Helge B.
Nok en fantastisk flott artikkel som belyser emnet på en forståelig måte. Fikk endel aha-opplevelser denne gang også.
Takk!
13.3.2010
Knut-Sverre H.
Jeg synes nok artikkelforfatteren går vel langt i å avskrive diffraksjon som et problem.

Jeg vil anbefale alle å teste optikken ved ulike blendere; jeg er i alle fall blitt forsiktig med å blende helt ned etter å ha tatt noen testbilder under kontrollerte forhold.
12.3.2010
Carl O R.
Kjempebra artikkel.
Synd at enkelte bruker mer tid på å lete etter feilskjær enn å se på hele løpe.
12.3.2010
Håkan B.
En god artikkel. Men dessverre er det flere store mageplask i innledningen, hvor skribenten blander sammen begrepene filstørrelse, utskriftstørrelse, oppløsning, betraktningsavstand og skjermvisning. Påstanden om at skarpheten best kontrolleres ved utskrift i «stort format» forsterker denne begrepsmiksen og forfatteren glemmer det faktum at ulike utskriftsmedia og papirtyper påvirker skarpheten (man må altså ta hensyn til hvilket medium bildet skal bruke på når man skarper opp).

Filstørrelse og størrelse på skjerm har ingen sammenheng annet enn at store filer normalt gir store bilder. Men det er ingen matematisk relevans i dette. Det er også feil å påstå at en skjerm er «for grovkornet». En piksel er en piksel, og ser man et bilde i skala 1:1 så tilsvarer hver piksel på bildet én piksel på skjermen. Enkelt og greit. Hvorvidt det ser skarpt ut har med betraktningsavstanden å gjøre, ikke skjermen i seg selv.

Det er også galt å hevde at skjermbildet skulle ha en oppløsning på 72 ppi. Det er gammel viten, som gjaldt fortidens rørskjermer. Digitale skjermer har ikke nødvendigvis en pikselstørrelse som tilsvarer 72 per tomme. Moderne skjermer har gjerne 100 piksler per tomme eller enda mer. Dette er skjermens oppløsning, og en høyoppløslig skjerm kan ha både fordeler og ulemper. Man ser mer av bildet ved skala 1:1, men samtidig er hver skjermpiksel mindre og man må derfor kanskje studere hver piksel ved kortere skjermavstand (med mindre man er en ørn, den ser jo omgivelsene med fire ganger så høy oppløsning).

I annet avsnitt lyser begrepsforvirringen gjennom i påstanden om at «For kraftig beskjæring kan gjøre at opptaket mangler tilstrekkelig oppløsning». Beskjæring av et bilde endrer ikke oppløsningen, kun bildestørrelsen. En kan dessuten ikke snakke om oppløsning, uten å nevne hvilken oppløsning som menes. Ppi og dpi er to vidt forskjellige begreper innen oppløsning. Ppi-informasjon kan ikke ligge i en fil siden det er et mål for skjermens oppløsning. Dpi kan ligge i filens metadata (men ikke nødvendigvis), og angir bildets oppløsning/størrelse ved utskrift (dpi påvirker verken bildestørrelse på skjerm eller filstørrelse).

I tredje avsnitt er den kanskje aller viktigste årsaken til at digital oppskarping må utføres utelatt. Nemlig det faktum at en resampling av et bilde krever manuell etterbehandling av skarpheten (altså etter forminskning/forstørrelse av et bilde). Derfor må man ALDRI bruke USM før man skalerer et bilde!

Det hører også til at skjermen må være kalibrert! Vi oppfatter nemlig skarphet ulikt etter hvilke farger (og metningsgrad) som står mot hverandre.
12.3.2010
Heinz A.
Takk for det utmerkede forklaring!
12.3.2010
Jørn L.
Veldig bra skrevet og en nyttig påminnelse om muligheter og begrensninger med digitale filer. Fint presentert med gode illustrasjoner. En sann fornøyelse å lese.
12.3.2010
Lars Erik N.
Dette var en meget god og informativ artikkel!
11.3.2010
Eller kommenter via Facebook:
Åpne uskalert versjon i eget vindu